(Eller for den del på et hvilket som helst annet språk du ikke kan).
Det hender at jeg får forespørsler om å oversette noe til arabisk for noen som vil tatovere et eller annet. Og noen ganger kommer jeg over mer eller mindre vellykkede tatoveringer på arabisk. (Det hender jeg aktivt leter dem opp for å le av de mislykkede). Det er ganske mange grunner til at man bør tenke seg om før man velger å tatovere seg på et språk man ikke mestrer eller i det hele tatt kan noe om.
1. Du kan ikke dobbeltsjekke at alt er riktig før du tatoverer deg. Arabisk skrives fra høyre til venstre, og dette medfører en viss risiko for pinlige format-tabber. Ikke alle tekstredigeringsprogrammer behandler arabisk skrift riktig mellom programmer eller plattformer. Resultatet blir gjerne at bokstavene (arabisk har bokstaver faktisk, og ikke “tegn”) ikke kobles sammen slik de skal, og noen ganger blir de stående i speilvendt rekkefølge i tillegg. Her er noen eksempler:
Hvis du ikke kan arabisk, ser du kanskje ikke noe galt her.
Tatoveringen på bildet til venstre skal bety, ifølge eieren, “Serenity, strength, courage”. Det som står er “nonsens, nonsens, nonsens”. Det første ordet skal være صفاء , ṣafā’, som betyr noe sånt som serenity. Det andre skal være شجاعة , šujā3a, som betyr mot. Det tredje kan ikke være noe annet enn مقاومة , muqāwamah, som strengt tatt betyr motstand. Det er ialfall den vanligste konnotasjonen. Denne damen må altså gå rundt med en haug arabiske bokstaver i tilsynelatende tilfeldig rekkefølge tatovert på ryggen. Skjønt det kan jo hende hun er lykkelig uvitende om det.
Uortodokst navn!
Til høyre her er det noen som har tatovert inn et navn. Hvorfor de nå vil ha et ikke-arabisk navn transkribert til arabisk vet jeg ikke, men uansett ble ikke utfallet så heldig. Det skal stå Mafalda (مفلدا), men bokstavene står bakvendt og for seg selv. Resultatet: A d l f m. (Korte vokaler skrives som regel ikke ut på arabisk). Men sommerfuglene er fine, da.
Stakkars pappa.
Til høyre her ser vi enda en mislykket tatovering. Bokstavene henger riktignok sammen og går i riktig retning, men selv det er ikke nok. Fyren på bildet tok denne tatoveringen for å hedre sin far (ved å forsøke å transkribere navnet hans med et alfabet han ikke kan). Faren hans heter John. Han har tatovert “Khoon”. (Hadde den første bokstaven vært riktig, ville det jo stått جون som er måten man transkriberer navnet John på i arabiske tekster. Men nei).
Håper den greske teksten er riktig.
Dette er et sitat som betyr mye for personen som bærer det. Det er oversatt. Hva det er, aner jeg ikke, for jeg orker ikke prøve å tyde det nå. Noe med å se døden i ansiktet og le, tror jeg. Hvis jeg hadde klart å ende opp med så mye tekst skrevet så veldig feil på kroppen min, ville jeg ikke ledd noen opp i ansiktet, tror jeg. Ikke skjønner jeg hvorfor folk vil tatovere korte noveller på kroppen heller, men samtidig ville nok den arabiske oversettelsen, dersom den var skrevet riktig, tatt mindre plass enn originalen (som jeg antar er på engelsk). Arabisk kan jo være veldig kompakt. Hvis bare.
Personen har en tatovering på gresk nedover ryggraden også. Til tross for de gresk-arabiske seminarene jeg går på, kan jeg ikke noe gresk. Men jeg håper veldig at teksten er korrekt.
2. Det er vanskelig å oversette ting utenfor kontekst, på tvers av kulturer. Hvis favorittsitatet ditt er på norsk, engelsk eller fransk, så behold det på norsk, engelsk eller fransk. Jeg ble en gang bedt om å oversette en linje fra en engelsk sang, brukt i en engelskspråklig film, til arabisk. Det meste kan jo oversettes ganske direkte, men da forsvinner ofte konnotasjonene som gjør sitatet/uttrykket spesielt for deg.
“If you don’t believe, you won’t succeed, if you don’t apply, you won’t achieve.”
Case in point: Dette er et engelsk sitat, oversatt til arabisk, omtrent ord for ord. (Dessuten baklengs og usammenhengende, for å gjøre det enda verre). Det skulle/burde stått: إذا كنت لا تعتقد أنت لن تنجح، إذا كنت لا تطبق أنت لن تستتيع تحقيقه \ لن تحققه
(Siste ord er faktisk taḥqiqahu i tatoveringen, men det burde jo vært verbet og ikke maṣdaren). Altså, damen har tatt et sitat på engelsk, fått det oversatt veldig bokstavelig til arabisk (det virker veldig stivt og unaturlig), med en stygg feil på slutten, og i tillegg står alt feil vei. Dessuten viser hun ansiktet på bildet, slik at folk kan kjenne henne igjen og le av henne dersom de ser henne på gata. Miskīnah.
Tell me more, tell me more!
Her har vi et grensetilfelle. Bokstavelig talt står det “However, the god (God) is my judge”. Jeg mistenker at meningen er “Only God is my judge” eller “Only God can judge me”. For meg virker setningen inkomplett og litt merkelig. Men kanskje det er et sitat som kommer fra et eller annet sted? (Jeg prøvde å søke i en arabisk bibel, men fant ikke setningen der). Oppklaringer tas imot med takk!
Sikkert ikke, men den har da et kjønn.
Denne er litt søt, og tanken med oversettelsen er god. “Love has no end”, sier eieren, og det er det som står. Men jeg, og alle araberne jeg og min vaklende selvtillit spurte i mangel på ordbok, er rimelig sikker på at ḥubb (kjærlighet) er et hankjønnsord, og at det derfor helst burde stå الحب لا نهاية له – al-ḥubb, lā nihāyah lahu. Dessuten er teksten tydelig skrevet på data og printet ut, hvilket fører oss til neste punkt på lista.
3. De fleste arabiske tatoveringer er rett og slett ganske stygge. Jeg er klar over
Denne fonten er iallfall annerledes og frisk.
at smak er individuelt, men jeg ser jo at de fleste som velger å skrive noe på sitt eget morsmål på kroppen, ønsker en spesiell skrifttype og ikke bare en vanlig font som Times eller Arial. Ofte vil de ha noe unikt, gjerne håndskrift og kalligrafi. Så hvorfor lempe på kravene bare fordi du skal tatovere noe på et annet språk eller alfabet? Er det noe arabisken forbindes med, så er det vel kalligrafi. Men jeg har ennå til gode å se en arabisk tatovering i klassisk kalligrafistil. Synd. (Edit: nå fant jeg en, gitt.)
En dobbel fornærmelse.
Alternativet er gjerne, som vi ser her, en stusslig og skranten håndskrevet versjon, gjerne produsert av en som studerer arabisk (i motsetning til en med arabisk som morsmål) slik at det ser ekstra klønete ut. Denne tatoveringen av en voldsomt stygg hest, som ikke har noen likhetstrekk med araberhesten, følges av det arabiske ordet الأصيل – al-aṣīl. Aṣīl betyr ren, ekte (pure), og sikter til noe eller noens opphav. Araberne snakker om al-khayl al-3arabiyya al-aṣīla, den renrasede araberhesten. Denne tatoveringen viser et stygt skrevet ord og en veldig, veldig stygg hest. (Jeg har tegnet hester i snart 20 år. Jeg vet veldig godt hvordan man tegner pene hester, og det er ikke slik iallfall). Det er rett og slett dobbelt fornærmende, siden araberhesten dyrkes for sin intelligens, trofasthet, utholdenhet og fremfor alt skjønnhet.
Forresten – det er ikke kalligrafi bare fordi det er håndskrevet.
4. Det arabiske alfabetet er dårlig egnet til transkripsjon og transliterering av navn og ord fra mange andre språk. Noen navn kan man “oversette” til arabisk, idet de har en arabisk ekvivalent. Særlig bibelske navn fungerer på denne måten, men så er det jo en del navn som ikke kommer fra Bibelen. Og da må de transkriberes eller translitereres (eventuelt en mellomting). Ved transkripsjon bruker man de arabiske bokstavene til å representere lydene i ordet slik de uttales på originalspråket. Ved transliterasjon får hver karakter (hvert grafem) i originalordet sin arabiske ekvivalent, slik at man vet helt sikkert hvordan det staves opprinnelig. Det er iallfall tanken, men det virker ikke så bra på arabisk, for det arabiske språket mangler en del lyder som er vanlige i europeiske språk. (De veier opp for det ved å ha en haug som sliter i stykker stemmebåndene til intetanende europeiske språkstudenter). Til venstre her er navnet Molly transliterert til arabisk. Vi skjønner at det skal bety Molly, men strengt tatt står det “mūlī” eller “mooly”. Hvorfor vil man egentlig skrive et navn med et alfabet som tilhører et helt annet språk?
Likevel er det bedre enn å hete Aryan Nation.
Her er det en dame som har tatovert sine barns navn på armen, med arabiske bokstaver. Riktignok ser vi ikke hele, men ut fra det som er synlig, må vi slutte oss til at barna hennes heter Tiarna (til høyre i bildet) og Asiiah (eventuelt Asiyah, til venstre). Det var rare navn selv på engelsk. De blir ikke mindre rare på arabisk.
Hvis man vil tatovere noe på sitt eget språk som man ikke ønsker at alle andre skal kunne lese, så finnes det en masse fine skriftspråk som kan brukes. Omniglot har en fin oversikt over ulike con-scripts som er dekorative og kryptiske. (Min favoritt er Dalorm). Og for all del, hvis det er “te amo” du mener, skriv “te amo” da vel. Ikke “tī amū“.
Nybegynnerfeil!
5. Arabisk er vanskelig. Det er ikke tull. Arabisk grammatikk er innviklet og meget omfattende, og selv utdannede arabere gjør feil. Da sier det seg selv at det er lett for en utenforstående å ende opp med grammatiske feil på kroppen. (Det klarer jo folk fint med sitt eget morsmål også, så det er vel ikke så rart). Over her ser vi et sitat som er oversatt til arabisk. Det betyr noe sånt som at den som ikke forstår, derfor kommer til å forstå etter en lang forklaring. Det er iallfall det jeg tror det skal bety, for det er ikke helt det som står. Dersom jeg har tolket det rett, burde det stått من لا يفهم نظرة سيفهم بعد شرح طويل – men jeg ser ikke helt det fortryllende i den setningen heller.
S/M på arabisk?
Det kan jo hende at det er jeg som misforstår noe her, eller at jeg har gått glipp av noe grunnleggende, men jeg synes da tydelig det står: “The mistress of she who doesn’t kill me, makes me stronger”? Jeg kan vanskelig tolke den første delen som noe annet enn en genitivskonstruksjon. Selv ville jeg skrevet, om jeg skulle oversette “What doesn’t kill me, makes me stronger”, ما لا يقتلني يجعلني أقوى – men som sagt, jeg aner ikke hva som ligger bak her. (Men er det et punktum som ligger før det første ordet, tro?) Edit: Jeg fant en som tenker som meg. Nå ble jeg nesten litt usikker siden det er en tatovering. Nesten.
Her er noen flere for den som vil se og le. Eller gråte. (Hva i alle dager står det her?)
Hvis jeg var en iraker, ville jeg vurdert å kaste noe etter denne karen. Kanskje en sko.
6. Noen ganger er det rett og slett upassende. Okei, mange av disse tatoveringene ville sikkert vært upassende på andre språk også. Men se på den første her, som sier “Operation Iraqi Freedom October 2006 – December 2007” på arabisk. Det var sikkert sterkt for ham å være i krigen, og han har sikkert gode grunner for å tatovere et eller annet på armen, men ingen arabere jeg kjenner ville reagert positivt på denne tatoveringen.
Den neste er jo en klassiker. Hva er vel mer sjarmerende enn en stolt patriot som
American infidel.
tatoverer det noe ladede ordet kāfir på armen, i rødt, hvitt og blått? “Fuck the terrorists…” Den var det skikkelig fraspark i. Og eieren viser samtidig sine sanne farger. Men det er jo fint for ham, han risikerer neppe å få noen arabiske venner etter dette. Her er en variant over dette temaet, bare uten farger, mellomrom og mening. Her er en på persisk, som ser ut som om noen har skrevet den med tusj. Jeg skulle også gjerne visst hvorfor noen føler at de trenger å tatovere ordet for krig på kroppen sin, uansett hvilket språk det er snakk om.
Oppsummering: Språk er ikke bare verktøy for kommunikasjon, de er som levende organismer som er rotfestet i ulike kulturer og tradisjoner og således helt unike, hvert i sitt slag. Det er derfor oversettelse er så vanskelig, og det er derfor vi ikke oversetter poesi, vi gjendikter. Og så er det en god grunn til at du bør tenke deg om både en og åtte ganger før du velger å tatovere noe på et språk du ikke kan. Det er veldig mye som kan gå galt.
(Hvis du gjør det og det går galt, kan du iallfall sende meg et bilde).
Bonus! Nesten like irriterende, er tatoveringer skrevet med fonter som skal ligne på et annet skriftsystem enn det det egentlig er. Hva i all verdens land og riker står det her?
Bonus 2! Dette er ikke arabisk. Med mindre det faktisk står “arabisk” da. Ikke vet jeg.
ʿilm al-khayl 