Istedenfor å lese, slik jeg vet jeg burde, eller nyte det fine været, slik moren min mener jeg burde, sitter jeg og undersøker muligheter for et utenlandssemester på masternivå. Det naturlige førstevalget er Det amerikanske universitetet i Kairo, og jeg lar meg imponere
Så ille kan det vel ikke være på et sted som ser ut sånn?
over alle de gode rådene som er å finne på hjemmesidene deres. Her følger et knippe fra den internasjonale studenthåndboken til AUC:
Når du skal finne et sted å bo i Kairo: Ask yourself – am I an urban warrior or as suburban dweller (mostly)? Am I street savvy?
Make sure the elevator operates reliably unless you enjoy taking the stairs (ask the neighbors).
Når du skal kle deg: Women don’t have to wear pantyhose in hot weather.
Om å holde seg frisk i Kairo: Living in Cairo is physically challenging. It is not a place one should travel to to ‘get away from it all.’
If you have a history of mental health instability, Cairo is not an appropriate
Mulig medvirkende til kultursjokk i Midtøsten.
destination for you.
Om ramadan: [N]ightlife in Cairo is particularly robust during Ramadan.
Om de fire stadiene en ny student gjennomgår etter ankomst i Kairo: Whether the student withdraws or displays hostility, his or her pain shows in fits of anger over seemingly minor frustrations, displays of excessive fear and mistrust of Americans, frequent absenteeism, lack of interest, lack of concentration, lack of motivation, and at worst, complete withdrawal.
Fantastisk mye informasjon altså, og det mener jeg helt ærlig. Se selv i studenthåndboken!
ʿilm al-khayl 