Weekend Wehr (because Wednesday is so far away).

It is easy to go astray while looking up words in a dictionary, or it is for me, at any rate. This is partly why reading very advanced texts (or texts on very unfamiliar topics) takes me a while. No matter how hard I try to focus on the word I actually need to look up, I will usually end up going “Ooh” and “Ah!” over other useful, funny or peculiar words and/or roots. I have tried to sit down and browse random pages when not looking up words just to see if I will stumble across something interesting, but it just does not work that way.

These peculiar words, however, almost always turn out to be quite rare. Some of them have a very specific meaning and are found only in a certain religious context, or they are of the kind that is only found in the Koran, or perhaps they just happened to occur, merely by chance, in some corpus used by the author. Not so with today’s word.

عدو الشمس (ʿadū aš-šams): albino. Literally enemy of the sun.For the longest time, I struggled to make sense of this. Should it not be the other way around, that the sun is the enemy of the albino? In time, however, I have come to realise that enmity is probably reciprocal by nature. And if not, well, nobody ever claimed that Arabic makes a lot of sense.

I did read “Men in the sun”, so ...

Now, I like to run every featured word through Google and see what turns up. This time, it turns out that the expression is in daily use. The search gave more than 8 million hits, and I’m not talking about those useless hits I usually get when I enter a couple of Arabic words. No, it seems to be the lay term for a person (or other organism) with albinism. Arabic Wikipedia tells me that the term mahaq (مهق) is used for albinism, and ʾamhaq/mahqāʾ for a man or woman (or male/female animal) with albinism. In my first year of Arabic, I was taught that this pattern is used for colours and defects. Perhaps ʿadū aš-šams isn’t a bad choice after all.

Bonus: I came across this, er, enchanting short story entitled ʿAdū aš-šams. Charming.

Advertisements

Gøy på landet

Bloggen er ikke død, den er bare ikke alltid høyeste prioritet. Siden siste innlegg har Gaddafi forsvunnet fra nyhetsbildet og jeg har flyttet hjem til Valdres på ubestemt tid av personlige årsaker. Nå sjonglerer jeg masteroppgavejobbing med hjemlige sysler, vikarjobbing på barneskolen, trening og ridning. For tiden består skolearbeidet av å lese teoribøker og finkjemme egyptiske partiprogrammer og å lete etter uttalelser fra de utallige nye og gamle politiske partiene i Egypt. Motivasjonen er ikke alltid helt på topp, men etter et godt halvår med nøling og ubesluttsomhet har jeg etter et par spontane dager på Blindern funnet igjen mye av arbeidslysten.

Neste helg blir det nok en Oslo-tur, for da arrangeres den andre Arabiske filmdager på Cinemateket. Undertegnede blir å finne der, både på en del av filmene og panelene (og selvsagt på festen lørdag kveld), og forhåpentligvis bak et bord med bøsser fra Redd barna til inntekt for syriske flyktningbarn. Arabiskstudenter og -lærere ved UiB og UiO har nemlig gått sammen om en innsamlingsaksjon til dette formålet, og hvis FFS går med på det vil det bli mulig å donere penger under AFD. Forøvrig vil jeg anbefale Arabiske filmdager til alle som er interesserte i Midtøsten og/eller den arabiske verden og/eller politikk og/eller film og/eller kvinners rolle i Midtøsten. Årets program har nemlig et sterkt fokus på arabiske kvinner (og hvor lite ensartede de er som gruppe). Boksere, magedansere, forkynnere, basketspillere – du finner dem alle på AFD!