United Arab Emirates, March 2011

 

Advertisements

Rodeløkka midlertidige kattehjem

Det er meg, det. For å gjøre en lang historie kort: jeg passer på to kattunger for noen

Pusekatt #1

bekjente. De skal hentes til nye hjem om en uke, men kan ikke lenger bo i sitt gamle, så derfor er de hos meg til de kan reise videre.

Dermed har jeg plukket unna og stuet vekk potteplanter, bøker, gavebånd, pyntefigurer, telys og andre ting som kan skade eller ta skade av en liten kattepus, for ikke å snakke om to. Medboeren min har flyttet kampfisken Mohammad inn på rommet sitt, for som han sa: Det ville ikke tatt seg så fint ut på Facebook om Mohammad ble spist av en katt. I ramadan.

Kattene kan dermed herje rundt som de vil, og det gjør de selvsagt også. Akkurat nå ligger de imidlertid til lading slik at de kan være opplagte til i natt, når jeg skal prøve å sove.

Pusekatt #2

Foto: Renate Skeie.

Moderne hesteordliste for forfattere, oversettere og andre med penn

Folk som ikke driver med hest, har gjerne lite oversikt over hesterelatert terminologi. Det er selvsagt greit, men noen ganger skrives og snakkes det om hest likevel. Da kan det være greit å unngå de verste blemmene. Det største problemet later til å være at mange bruker ord som er gått ut på dato i moderne norsk.

  • Vi starter med å bøye verbet å ri. Å ri, rir, red, har ridd. Ferdig. Selv om

    Jeg rir på ritt i ørkenen. Eller ja, på en hest da.

    Bokmålsordboka sier at du kan si å ride, så er det ingen som faktisk rir som bruker det. Skriver du et gammelmodig språk passer det selvsagt bedre inn.

  • I samme gate: Redskapet vi legger på hestens rygg når vi skal ri, heter sal. Ikke sadel.
  • Bissel er også et ord som har gått av med pensjon. Det kan bety både bitt, som er det vi putter i hestens munn, og hodelag, som er alle reimene rundt hestens hode som holdet bittet på plass.
  • Tøyler og tømmer er forvirrende for lekfolk. Begge brukes om reimer eller tau

    Rød hoppe i trav.

    som går fra hestens bitt (eventuelt nesereim/hodelag) til rytterens/kuskens hånd. Tøyler er det vi bruker når vi rir, tømmer brukes når vi kjører. Tømmer er gjerne minst 8 meter lange, så det er ingen hit å ri med dem. (Tro meg).

  • Grime er noe vi putter på hestens hode når vi skal leie den, binde den eller noen

    Gråskimlet hest med grime og leietau.

    ganger når vi skal slippe den ut i hagen. Det er ikke noe man pleier å ri med. I grimen festet vi i gamle dager grimeskaft, i dag kaller vi det oftest leietau.

  • Hest er det dagligdagse navnet på arten Equus ferus caballus. Hesten kommer i mange størrelser, fra miniatyrhester på rundt 70 cm i mankehøyde, til giganter på over 2 meter. En ponni er en hest som er 148 cm i mankehøyde eller lavere. Men den er fremdeles en hest.
  • Hannhester kalles hingster. Hunnhester kalles hopper. Kastrerte hanndyr

    Grå (ikke hvit) hingst.

    kalles vallaker. I gamle dager kalte man hopper som hadde fått føll for merrer, men i dag er det få som ville finne på å kalle hesten sin for det siden det har fått en negativ klang. Hestens avkom kalles føll helt til de er 6-8 måneder og blir tatt fra moren, da kaller vi dem åringer.

    Rød vallak i skritt.

  • De fleste hester har tre gangarter. Den første og sakteste av dem heter skritt.

    Brun hingst i galopp. Med hodelag, bitt, tøyler og sal.

    Når vi rir i denne gangarten (eller hesten går i den), sier vi at vi/den skritter. Mellomgangarten kalles trav/å trave, og den raskeste galopp/å galoppere.

  • På engelsk skiller man mellom canter (kort galopp) og gallop (full galopp). Det er i grunnen samme gangart, bare ulike tempi.
  • Når hesten har vondt i et ben og ikke tar støtte på det, er den halt. Det heter lame på engelsk, men det betyr ikke at hesten er lam.
  • Den som kommer og slår på hesten sko, heter som regel hovslager. I gamle dager var det vanlig at hester ble varmskodd, det vil si at skoen ble varmet opp og formet etter hoven før den ble satt på. Personen som utfører slikt arbeid kalles hovsmed eller bare smed. De

    Ser dette ut som kuføtter?

    som kaldskor, slik de fleste gjør i dag, er strengt tatt ikke smeder, men hovslagere. (Men mange sier smed for det, eller bare skoer).

  • Hestesko spikres ikke på med spikre, men med niter. Når de først sitter der, derimot, snakker vi om sømmer. (Sømhull, sømstikk osv).
  • Hestens eksteriør er et kapittel for seg, men det viktigste å få med seg er nok at hester har hover, ikke klover – klover er kløyvde, hover er hele. (Dette gjelder spesielt for alle artister og illustratører som tegner hester med kuføtter. Slutt med det!)
  • Litt om hestefarger: En hest med rødbrun farge over hele kroppen og røde bein samt rød eller lys man og hale er rød eller fuks. Har den derimot svarte bein og svart man og hale, er den brun. Ekte hvite hester er ekstremt sjeldne, og de fleste hester som har helt hvit pels er egentlig avblekede gråskimler.

Sånn, da er det fritt frem for å skrive, oversette eller hva som helst. Så slipper vi forhåpentligvis å lese om sadler, bisler og folk som rir med tømmer på sine hvite hester i fremtiden.

Sommer i Norge

Siden jeg kom hjem i begynnelsen av juli har jeg knapt vært hjemme i Oslo. Jeg har lagt ut på turné for å treffe familie og venner, som ubeleilig nok har spredt seg over hele Østlandet. (Eller kanskje er det ikke så ubeleilig allikevel – jeg har likevel ikke stort å finne på i byen om sommeren). Nåja, her kommer iallfall noen bilder fra sommeren.

Første stopp var Årnes, der broren min bor med samboeren sin og deres to hunder.

Å vaske et hus er bare barnemat for broren min.

Deretter gikk turen til Valdres, hvor moren min bor. Hun jobber frivillig for teateroppsetningen Sol av Isfolket, som oppføres på Valdres folkemuseum hver sommer.

Isfolket på PR-tur på Skiferplassen i Fagernes sentrum.

Valdres folkemuseum: Strandefjorden mot Lobygda.

Gamle skilt på museet.

Hesjing på museet.

Detalj av panel fra en gammel stue.

Isfolkethesten! Hun spiller både merra som skal til hingsten og hesten til Heming Fogdedreper.

Jeg har alltid trodd det er en døl, men mamma sier det er en rase som begynner på h. Haflinger?(!)

Siden en mellomlanding i et grått og regntungt Oslo:

Sommer i Rodeløkken kolonihager.

Deretter gikk turen til Halden, hvor det også regnet.

Trehusbebyggelse i Halden.

Dessuten fikk min far slått inn ei rute på bilen sin. Det resulterte i tapet av en mobil, 4000 i egenandel og en veldig gretten far.

Aldri så galt... :)

Pus lar seg såvidt overtale til å stå modell.

Sist helg satte jeg meg på Timekspressen til Tønsberg for å treffe venninna mi, som passet hus og katter for naboene sine.

Her er de søte. Dette bildet er ikke representativt.

Det ble noen turer med hunden også.

Og litt eksotisk grillmat! Ikke så eksotisk for meg kanskje.

Men godt var det!

Og birmaene er jo søte så lenge de ikke mjauer.