Wednesday Wehr

Dictionaries are more than just books. Not only are they an indispensable tool for language students and scholars alike, they are also treasure chests. You may not be aware of it, but many dictionaries contain rare gems; odd, peculiar, out-of-date or nearly forgotten¹ words that were nonetheless in use at some point² – after all, they were collected and put in there in the first place. These words can be puzzling, amusing or downright disturbing, but they are all noteworthy.

I googled "chameleon + jew" and I got Sacha Baron Cohen. Figures. Since he's handsome, he stays.

The preferred dictionary for most learners of the Arabic language, that Bible of Orientalists; the Hans Wehr Dictionary of Modern Written Arabic³, is full of such words. It is still in near-daily use with me, and as such, I’ve come across many of its treasures over the years. I want to share them with you, so every Wednesday I will present one of my findings here, with explanations and comments. Enjoy!

جمل اليهود (jamal al-yahūd): chameleon. Literally: camel of the Jews. This is listed under jamal (camel), and while it strikes me as, well, odd, I’m sure there is a perfectly reasonable etymological explanation. Somewhere. Wikipedia suggests that the Arabic word for chameleon is حرباء ḥirbāʾ, which is also listed in Wehr with the same meaning. An image search yields some interesting results. See for yourselves. I don’t know how “camel of the jews” came to mean chameleon, but I sure would love to hear the story of it.

¹ Except that the Arabic language doesn’t forget, because it is apparently an elephant.

² Except maybe half the entries in Arakin’s Norwegian-Russian dictionary. He must have made them up.

³ I’m using the fourth edition from Spoken Languages Services, Inc. I’m given to understand that the Librairie du Liban edition might differ slightly from this one.

Advertisements

Spørsmål fra leserne

Alle gode bloggere med respekt for seg selv gir leserne sjansen til å stille spørsmål, som siden besvares i en egen bloggpost. Siden jeg har cirka to lesere som gir lyd fra seg på

Haifa Wehbe, høyere enn forfatteren.

bloggen, ville det blitt litt magert med spørsmål dersom jeg skulle fulgt standardprosedyre og bedt om spørsmål i et innlegg. Derfor har jeg samlet sammen noen fra søkeordene, samt andre relevante spørsmål, slik at jeg iallfall kan ha et svarinnlegg. Så her er svarene fra spørrerunden, folkens!

Hvor høy er Haifa Wehbe? Morsomt at du spør! Det er jo mitt område, for å si det sånn. Haifa er 175 cm høy og veier 61 kg. Til alle tider. Her tar jeg forbehold om at du kan ha ment “hvor HOT er Haifa Wehbe?”, og svaret på det kommer under her.

Hvor hot er Haifa Wehbe? Det avgjør vi én gang for alle gjennom avstemningen øverst til høyre på siden her. (Åpen i én måned).

Hvordan tegne hester? Det er veldig enkelt. Du trenger noe å tegne med, gjerne en

Sånn kan det se ut.

blyant eller en penn hvis du ikke klusser for mye, og noe å tegne på, gjerne et papirark. Arket må ligge på en flat og jevn overflate, hvis ikke er det fort gjort å stikke hull i papiret, forutsatt at du tegner på papir så klart. Så holder du tegneredskapet i din dominante hånd, med mindre du vil ha en ekstra utfordring, eller har skadet den hånden, og så fører du redskapet til papiret og tegner. Jeg pleier å begynne med hodet/halsen, enten jeg skisser opp hesten først eller ikke. Lett som en plett!

[Hjelp! Man har helt plutselig havnet i] Damaskus[.] Hva gjør man? Jeg vil råde deg til å kontakte ambassaden dersom du plutselig befinner deg i Damaskus uten at du har planlagt det. (Egentlig bør du alltid ta kontakt med ambassaden, uansett hvorfor du er der). Du kan dra dit mellom 9 og 14, da tar du bare en taxi til “Dar al-moallimeen”. Du kommer til å bli sluppet av rett ved siden av ambassaden, det norske flagget er synlig utenfor. Ja, så lenge ingen brenner ned ambassaden da. Etterpå bør du vurdere å spise et sted, da kan jeg anbefale Shamiat. Kos deg!

[Er det] trygt [i] Damaskus? Jada, ingen fare, så lenge du ikke tilhører den politiske opposisjonen eller ferdes i trafikken. Det siste er egentlig farligere enn det første, men samtidig mye vanskeligere å unngå.

Tror det er vanligere å få tatoveringer etter at man er arrestert.

[Kan man bli] arrestert på grunn av [en] tatovering? Tja, du skal aldri si aldri, men hvis du refererer til den linken som figurerte på Facebook en periode, så var ikke det en ordentlig historie. Den er på samme lag som faren, dattera og webkameraet. Hvis noen av dere har trykket på den linken, så er det iallfall ikke min feil. Kom ikke og si at jeg ikke advarte dere. Men ærlig talt, det er lov å tenke selv også.

Hva kan man gjøre i Damaskus? Dette har jeg egentlig svart på før, men hvis jeg var i Damaskus nå, ville jeg gjort følgende ting: 1) Reist og besøkt så mange staller som mulig. 2) Prøvd å få tak i en hest å ri i neste distanseritt. 3) Spist masse deilig mat på alle slags restauranter. 4) Kjøpt en arabisk kaffekoker, for det er ikke så lett å få tak i her i Oslo. 5) Snakket masse arabisk og blitt kjent med herlige nye mennesker, for det gjør du fort i Damaskus.

[Er] blankpolerte gulv glatte? Det kan du banne på at de er! Gå forsiktig så du ikke faller.

Hvordan skal jeg adoptere fra Syria? Det er veldig mange store familier i Syria, men

Eksempel på noe som kan adopteres fra Syria.

likevel er det veldig få som kunne tenke seg å adoptere bort noen familiemedlemmer. Til tross for at mange syrere jeg kjenner har 10-12 søsken liksom. Så jeg vet ikke helt, men kanskje du kan starte med å adoptere noe som folk gjerne gir bort? Kanskje en katt? Det er massevis av forvillede katter i Syria, så de er lette å adoptere og ta med seg. Det er ingen adopsjonsprosess engang, du kan bare fange en, så er den din. Lett som en plett! Ellers er det kanskje lettere å få barn med en syrisk person, iallfall hvis du er kvinne. Det ville jeg vurdert om jeg absolutt måtte hatt syriske barn.

Lett som en plett.

[Er] arabisk vanskelig? Nei da, overhodet ikke. Det er russlandslobbyen som forsøker å få deg til å tro at arabisk er vanskelig, mens russisk er lett. Men ikke fall for dem! Hva har Russland og russisk? Vodka, kål og komplisert grammatikk. Og Bjørn Nistad. Ikke glem Bjørn Nistad.

[Fins det] tatoveringer som betyr noe? Ja da. Mange tatoveringer betyr underholdning for meg på andres bekostning. Det skal man ikke undervurdere.

[Fins det] syriske kvinne[r] i Norge [og hvordan kommer jeg eventuelt i kontakt med dem]? Det gjør det, vet du, men jeg vet ikke hvordan akkurat du kan komme i kontakt med dem. Jeg tror ikke de jeg kjenner setter pris på at jeg gir bort telefonnummeret deres til folk ingen av oss kjenner. Du får gjøre som noen jeg kjenner: gå rundt på Tøyen og Grønland og spørre folk med arabisk utseende om de kjenner noen fra Syria. Det funka for dem.

[Når man lager] pizza[, må man] “krydre kjøttdeig[en]”? Det er helt klart en

Eventuelt kan du veie opp for manglende smak ved å lage Yoda av grønnsaker.

fordel. Ellers vil pizzaen bli veldig tam i smaken. Min far serverte en gang taco med ukrydret kjøttdeig, og det var ingen hit. Så du bør definitivt krydre kjøttdeigen til pizza også. Egentlig bør du vel lage en slags pizzasaus kanskje. Men hvis du ikke vil det, og heller foretrekker pizzaen din tørr og rar, så kan du starte med å krydre kjøttet med salt og pepper, og så smaker du deg frem til noe du liker med hva du enn måtte ha i krydderhylla. Så veldig vanskelig er det jo ikke. Hint: Tomater i en eller annen form er fint å ha på pizzaen.

[Ligger] Damaskus i Syria? Ja. Det gjør den. Ingen tvil om det.

[Hvor finner jeg] kurdiske klær? I Norge vet jeg ikke, men hvis du er i Syria, vet jeg om en kjempeflink og hyggelig kurdisk skredder. Ta kontakt, så får du nummeret hans. Hilser du ham og kona fra meg, så får du sikkert en god pris.

[Kan du ta med] klær fra Kina,[ ]Linn? Dette er jeg ikke egentlig i stand til å svare på. Du bør spørre Linn.

Det var alt for denne gang! Håper dere er fornøyd med svarene dere fikk, tatt i betraktning at de fleste spørsmålene antageligvis ikke var ment som spørsmål. Jeg åpner nå for spørsmål til neste spørrerunde. Hvis dere er flinke til å spørre, kommer sikkert neste svarinnlegg i juli neste år. Dersom det kommer flere enn ti spørsmål, skal jeg vurdere å lage en videoblogg der jeg svarer på spørsmålene. Det tenker jeg dere gjerne vil se.

Dear foreign readers

Please don’t use Google’s language tools to translate my blog entries into English (or any other language). If you decide to do it anyway, please don’t judge me by the results. I beg you to consider that I am smarter, wittier and more erudite than Google Translate wants you to think.

I write in Norwegian because I am Norwegian. I have no reason to write in English (except today). If nobody has thought of mocking people with Arabic tattoos in English, Hanzi Smatter style; well, I feel sorry for you. Maybe you could do it yourself.

Kjære lesere. Vi må snakke sammen.

Jeg ser jo hvilke søkeord folk bruker for å komme hit. Eller rettere sagt, jeg ser hva folk søker på som på et eller annet vis fører dem hit. Veldig mange av treffene har med en viss type kroppskunst å gjøre – jeg vil ikke engang nevne det her, for jo flere ganger jeg skriver ordet, desto større sannsynlighet er det for at folk finner bloggen min når de søker på det. Og dette er jo en slags blindgate i så måte. Med mindre de har tenkt å gjøre det på arabisk. Da håper jeg de ombestemmer seg.

Uansett, det dukker opp noen andre søkeord også. Noen av dem er kjedelig, noen er morsomme, og noen er bare rare. Jeg har noen som jeg har lyst til å se litt nærmere på:

Denne er helt klart mangelfull. Den er nok også halvt dachshund.

miniatyrhest gis bort: Det er ikke så mange miniatyrhester i Norge. Fins det folk som gir dem bort gratis da? I så fall må det jo være noe feil på hesten. Jeg synes det høres ut som om det er for godt til å være sant. Hvis du kommer over en miniatyrhest som gis bort uten vederlag, sjekk at den ikke kommer med alvorlige mangler.

oversette arabiske bokstaver: Ja, hvordan hadde du tenkt å gjøre det? Så vidt jeg vet er det vanskelig å oversette ikke-meningsbærende fonemer (og grafemer). Du kan ikke oversette ا til norsk. Du kan si det er bokstaven alif, du kan si at den høres ut som vår /a/, men du kan jo ikke oversette den. Mente du kanskje at du har en rekke arabiske bokstaver som er satt sammen til ett eller flere ord? Da får du si det, da. Ikke gjør deg dummere enn du er.

klarer ikke finne riktig tatovering: Nei vel? Jeg er litt usikker på hvordan det blir

Dette er aldri riktig tatovering. Aldri.

bedre ved å søke etter det der. Forventer du at Internett skal forstå deg, lese tankene og følelsene dine, og på magisk vis finne den riktige tatoveringen for deg? Eller er du ute etter folk som er i samme situasjon; som lengter etter å tatovere noe, men ikke klarer å finne det riktige motivet? Kanskje fins det støttegrupper for sånne som deg på nettet? (Det skulle ikke forundre meg). Uansett hva det er, ønsker jeg deg lykke til videre, for jeg regner med at du ikke fant det du lette etter her.

norwegian gang tattoo: I don’t even know what that would be.

israelske bokstaver: Hvis vi antar at du mener språket de snakker i Israel, så heter det ikke israelsk, men hebraisk. Her er de hebraiske bokstavene. Alternativet er jo at du prøvde å si noe politisk, men jeg skjønner ikke helt hva det kan være. Kom tilbake med en bedre formulering, så er jeg lutter øre.

Ikke-svart hest.

rød hest kalles: En rød hest er en rød hest. Noen kaller røde hester for fukser (fra tysk Fuchs; rev), og så finnes det utallige variasjoner over rød og fuks. Men en rød hest er ganske enkelt en hest som ikke har anlegg for svart pigment. Derfor kan du kalle en rød hest for ikke-svart. Og det motsatte av svart er rød.

Du er trollet, jeg er Ibsen.

kina alfabete oversatt til norsk: Noen ganger kan ikke Internett hjelpe deg. Dette er en av de gangene. For det første har ikke kinesisk noe alfabet. For det andre, hvis kinesisk hadde hatt et alfabet, ville det ikke hett “kina alfabete”. For det tredje ville det fremdeles ikke gått an å oversette alfabetet til norsk. (Se lenger opp). Jeg lurer på om du kanskje er et troll som bøllesøker. Ikke visste jeg at bølleringing var gått ut på dato, men det burde jeg jo ha tenkt meg. I alle fall: Hey kids! Get off my blog!

Notater fra lesesalen, 13/10/2010

08.15: På plass. Alt stille og fint. Har samlet med meg Bells korankommentar, Wrights grammatikk og Penrices koranordliste.

09:37: Ble henvist til Reckendorfs Arabische Syntax, uten at jeg ble noe særlig klokere av det.

10:21: Fikk selskap av en søt ung kvinne med øst-asiatisk utseende. Ser ikke hva hun leser, men tenker noe fordomsfullt at det muligens kan være kinesisk eller japansk. Og det er jo greit.

10:39: Nytt selskap. Denne ser ut til å ha slått seg ned utelukkende for å lese nettaviser og by på nettauksjoner. Ser ikke helt poenget med det.

11:04: Enda en nabo. Denne leser avansert matematikk, og sukker og stønner veldig over det. Unnskyld meg, men det er ikke min feil at du har valgt å studere noe så kjedelig og lite givende som matte, så da trenger det ikke å gå utover meg at du angrer på ditt valg i dag. Dessuten har du ingenting på Mesaninen å gjøre i utgangspunktet.

11:20: Snart lunsjtid nå, merker jeg. Deretter Lunsj med Thomas, som jeg alltid har avfeid som en blek kopi av Frokost med Bernt. Men i dag kommer hun som har skrevet boken Ulovlig norsk, og henne vil jeg gjerne høre på.

11:21: Nettavisnaboen pakket sammen og gikk. Håper hun ikke så hva jeg skrev og ble fornærmet. Sannsynligvis syntes hun matteangrerens stønning og snufsing ble for drøy. Eller så kom hun på at hun hadde bedre ting å gjøre.

11:23: Må bare innflike at jeg har lest og slått opp hele to sider av Sūrat Yūsuf, samt lest flere sider i ʿUṣfūr min al-šarq. Kan dermed ta litt lang lunsjpause med god samvittighet.

11:30: Ny nabo igjen, denne fordyper seg i Augustin. Søt lue.

12:23: Lunsj med Thomas og Maria Amelie. Thomas vitser om at det er vanskelig å lære seg finsk. Men når man kommer fra Kaukasus, mestrer man sannsynligvis allerede et eller flere av de vanskeligste språk i verden. Dette vitner om mangel på innsikt, Thomas. Svakt.

13:54: Ekstremt lang pause. Møtte venner og lot meg lokke til å spise resten av lunsjen min med Renate. På tide å vende tilbake.

14:10: Tilbake på plass. Naboene har blitt byttet ut i mellomtiden. Orker ikke bry meg med hva de leser eller ikke leser, bare de er stille.

14:15: Leser romanutdrag. Fine ord fra Tawfiq al-Hakim: “Hemmeligheten bak de gamle sivilisasjoners storhet, er at de fikk menneskene til å leve i to verdener.” (ʿuṣfūr min al-šarq, s 172).

14:25: Fikk tilbud om gratisbillett til gjestespill i Operaen med dukketeater og samtidsdans som “skaper flertydige samtaler om makt, manipulasjon og krig”. Jeg tror ikke det.

15:03: Gikk meg vill i unntagelsessetningenes [heter det det?] jungel. Hjelpes.

15:05: Begynte å lure på om Augustin med lua var blitt bortført av romvesener, men nå kom han tilbake. Det er selvsagt ikke noe bevis for at det ikke har skjedd. Men nå er han iallfall her. Synes litt synd på ham hvis han studerer filosofi.

16:17: Svært lei av Tawfiq al-Hakim og hans raljerende russer, samt endeløse sitater fra vestlige forfattere og kunstnere oversatt til arabisk. Dessuten slutt på colaen. Lurer på om ikke Renate er klar for pause snart.

16:32: Kommer på at jeg har forsømt mine plikter som e-postansvarlig i MØNA Filmklubb. Må umiddelbart rette på det.

16:39: E-post sendt og distribuert. Plikter oppfylt. God følelse. Bare fem sider igjen av kapittelet jeg holder på med nå.

17:30: Middag kjøpes hos en søt italiener. Det er litt hyggelig på Frederikke på ettermiddagstid når det ikke er så mange igjen her.

18:15: Renate får en chilensk redningskapsel i kinderegget sitt. Det viser seg ved nærmere øyensyn å være en seilbåt.

18:32: Tilbake igjen. Føler ingen overstrømmende glede, men heller ingen sorg eller angst. Godt tegn.

19:10: Den raljerende russeren uttrykker et ønske om å drikke fra Nilen. Han er helt klart blitt gal. Må være døden nær.

19:11: Han vil drikke fra Zamzam også. Det kan jeg forstå. Er zamzam en diptot? Må konsultere Wehr.

19:12: Tydeligvis ikke.

19:29: Stengetid om et kvarter, sa en hjelpsom vekter. Har de sluttet å blinke med lysene et kvarter før? Eller er det slik de gjør på Sophus Bugge? Jeg har tydeligvis vært borte lenge.

Ro, fred og lysten til å drepe

Det er det jeg føler når jeg befinner meg på Mesaninen; den halve fjerdeetasjen på

Hun her er litt streng, da. Jeg føler at hun er på min side.

Universitetsbiblioteket i Oslo. På Mesaninen står nemlig alle slags språksamlinger; referanseverk, historiske verk og alskens litteratur på alle tenkelige og utenkelige språk, levende som døde. Mesaninen ligger naturlig nok avskjermet til høyt der oppe under taket, hvilket, i kombinasjon med tilgangen til de nevnte språksamlinger, gjør det til et behagelig sted å sitte og lese.

Det synes dessverre alle andre også. Siden det er så lite, er det ikke så veldig mange plasser der, og derfor står det oppslag alle veier om at lesesalsplassene primært er for brukere av språksamlingene. Men enten kan ikke Blindern-studentene lese, eller så bryr de seg ikke nevneverdig om slike påbud. Dag etter dag fylles nemlig Mesaninen opp av folk som studerer informatikk, pedagogikk, biologi eller juss. Særlig juss. De er antageligvis skruppelløse og moralsk handikappede mennesker som snart slippes løs i samfunnet som kyniske blodsugere, etter å ha utnyttet og albuet seg gjennom studiene.

For når man (som jeg) kommer opp dit klokken to en mandag, etter å ha forlatt stedet tidligere på dagen for et jobbintervju (og her kunne jeg jo ha lagt igjen tingene mine, men jeg følte at det var uetisk å gjøre det), og finner pultene dekket av Norges lover og Psykologi og det som verre er, hva gjør man?

Omtrent så stor er ibn Khallikān. Jeg lover.

Jeg gikk en runde. Jeg satte meg i en av stolene i sofagruppen ved siden av skranken, der man kan sitte når man venter på noen, bare vil bla litt i en bok, eller når moralsk tilbakestående har okkupert alle lesesalsplassene når de like gjerne kunne sittet i en av de andre etasjene som er åpne for alle. Så plukket jeg med meg Fischers klassiske arabiske grammatikk (på tysk, siden jeg er en hardcore språkstudent som skjønner tysk (med unntak av ordet Schwurpartikkel, hjelp?)) og bind to av ibn Khallikāns biografier. Ibn Khallikāns biografier består av ganske store bøker. Jeg bar dem med meg til stolen min. Jeg vurderte ganske lenge å bruke ibn Khallikān som slagvåpen, for det tror jeg ville funket bra. Men selv om jeg hadde retten på min side, iallfall retten til å være der, om ikke nødvendigvis retten til å utøve stump vold med en av bibliotekets bøker, så satte jeg meg bare ned og leste i stolen. Jeg er tross alt et bedre menneske enn de er.

 

Det skal nevnes at jeg klaget min nød til mine venner, som umiddelbart støttet meg. En av dem lurte på om ikke den strenge kinesiske damen jobber der lenger, for hun, hvem hun nå er, pleide å jage bort alle som leste bøker skrevet med latinske bokstaver. (Såfremt det

-Ha dere vekk, grisepakk!

ikke var latin, da). Jeg vet ikke om hun jobber i fjerde etasje lenger, men jeg håper hun gjør det, for jeg vil gjerne se henne jage vekk alle som ikke har pensum på språk som benytter andre alfabeter enn det latinske. Jeg føler at dette skillet er et godt skille generelt, som burde få større aksept i samfunnet overlag.

Her må jeg også skyte inn at jeg prøvde på mange måter å finne et bilde av en streng, kinesisk dame, uten videre hell. (Jeg fant én som så misfornøyd ut, du så henne sikkert på vei ned hit). Da søkte jeg etter sinte arabere isteden, og dem var det mange av. Så min bønn er at dersom den strenge, kinesiske damen ikke kan komme, kan kanskje denne sinte araberen til høyre ta over? Jeg tror ikke han ville hatt problemer med å kaste ut jusstudentene.