Wednesday Wehr

Dictionaries are more than just books. Not only are they an indispensable tool for language students and scholars alike, they are also treasure chests. You may not be aware of it, but many dictionaries contain rare gems; odd, peculiar, out-of-date or nearly forgotten¹ words that were nonetheless in use at some point² – after all, they were collected and put in there in the first place. These words can be puzzling, amusing or downright disturbing, but they are all noteworthy.

I googled "chameleon + jew" and I got Sacha Baron Cohen. Figures. Since he's handsome, he stays.

The preferred dictionary for most learners of the Arabic language, that Bible of Orientalists; the Hans Wehr Dictionary of Modern Written Arabic³, is full of such words. It is still in near-daily use with me, and as such, I’ve come across many of its treasures over the years. I want to share them with you, so every Wednesday I will present one of my findings here, with explanations and comments. Enjoy!

جمل اليهود (jamal al-yahūd): chameleon. Literally: camel of the Jews. This is listed under jamal (camel), and while it strikes me as, well, odd, I’m sure there is a perfectly reasonable etymological explanation. Somewhere. Wikipedia suggests that the Arabic word for chameleon is حرباء ḥirbāʾ, which is also listed in Wehr with the same meaning. An image search yields some interesting results. See for yourselves. I don’t know how “camel of the jews” came to mean chameleon, but I sure would love to hear the story of it.

¹ Except that the Arabic language doesn’t forget, because it is apparently an elephant.

² Except maybe half the entries in Arakin’s Norwegian-Russian dictionary. He must have made them up.

³ I’m using the fourth edition from Spoken Languages Services, Inc. I’m given to understand that the Librairie du Liban edition might differ slightly from this one.

Advertisements

Spørsmål fra leserne

Alle gode bloggere med respekt for seg selv gir leserne sjansen til å stille spørsmål, som siden besvares i en egen bloggpost. Siden jeg har cirka to lesere som gir lyd fra seg på

Haifa Wehbe, høyere enn forfatteren.

bloggen, ville det blitt litt magert med spørsmål dersom jeg skulle fulgt standardprosedyre og bedt om spørsmål i et innlegg. Derfor har jeg samlet sammen noen fra søkeordene, samt andre relevante spørsmål, slik at jeg iallfall kan ha et svarinnlegg. Så her er svarene fra spørrerunden, folkens!

Hvor høy er Haifa Wehbe? Morsomt at du spør! Det er jo mitt område, for å si det sånn. Haifa er 175 cm høy og veier 61 kg. Til alle tider. Her tar jeg forbehold om at du kan ha ment “hvor HOT er Haifa Wehbe?”, og svaret på det kommer under her.

Hvor hot er Haifa Wehbe? Det avgjør vi én gang for alle gjennom avstemningen øverst til høyre på siden her. (Åpen i én måned).

Hvordan tegne hester? Det er veldig enkelt. Du trenger noe å tegne med, gjerne en

Sånn kan det se ut.

blyant eller en penn hvis du ikke klusser for mye, og noe å tegne på, gjerne et papirark. Arket må ligge på en flat og jevn overflate, hvis ikke er det fort gjort å stikke hull i papiret, forutsatt at du tegner på papir så klart. Så holder du tegneredskapet i din dominante hånd, med mindre du vil ha en ekstra utfordring, eller har skadet den hånden, og så fører du redskapet til papiret og tegner. Jeg pleier å begynne med hodet/halsen, enten jeg skisser opp hesten først eller ikke. Lett som en plett!

[Hjelp! Man har helt plutselig havnet i] Damaskus[.] Hva gjør man? Jeg vil råde deg til å kontakte ambassaden dersom du plutselig befinner deg i Damaskus uten at du har planlagt det. (Egentlig bør du alltid ta kontakt med ambassaden, uansett hvorfor du er der). Du kan dra dit mellom 9 og 14, da tar du bare en taxi til “Dar al-moallimeen”. Du kommer til å bli sluppet av rett ved siden av ambassaden, det norske flagget er synlig utenfor. Ja, så lenge ingen brenner ned ambassaden da. Etterpå bør du vurdere å spise et sted, da kan jeg anbefale Shamiat. Kos deg!

[Er det] trygt [i] Damaskus? Jada, ingen fare, så lenge du ikke tilhører den politiske opposisjonen eller ferdes i trafikken. Det siste er egentlig farligere enn det første, men samtidig mye vanskeligere å unngå.

Tror det er vanligere å få tatoveringer etter at man er arrestert.

[Kan man bli] arrestert på grunn av [en] tatovering? Tja, du skal aldri si aldri, men hvis du refererer til den linken som figurerte på Facebook en periode, så var ikke det en ordentlig historie. Den er på samme lag som faren, dattera og webkameraet. Hvis noen av dere har trykket på den linken, så er det iallfall ikke min feil. Kom ikke og si at jeg ikke advarte dere. Men ærlig talt, det er lov å tenke selv også.

Hva kan man gjøre i Damaskus? Dette har jeg egentlig svart på før, men hvis jeg var i Damaskus nå, ville jeg gjort følgende ting: 1) Reist og besøkt så mange staller som mulig. 2) Prøvd å få tak i en hest å ri i neste distanseritt. 3) Spist masse deilig mat på alle slags restauranter. 4) Kjøpt en arabisk kaffekoker, for det er ikke så lett å få tak i her i Oslo. 5) Snakket masse arabisk og blitt kjent med herlige nye mennesker, for det gjør du fort i Damaskus.

[Er] blankpolerte gulv glatte? Det kan du banne på at de er! Gå forsiktig så du ikke faller.

Hvordan skal jeg adoptere fra Syria? Det er veldig mange store familier i Syria, men

Eksempel på noe som kan adopteres fra Syria.

likevel er det veldig få som kunne tenke seg å adoptere bort noen familiemedlemmer. Til tross for at mange syrere jeg kjenner har 10-12 søsken liksom. Så jeg vet ikke helt, men kanskje du kan starte med å adoptere noe som folk gjerne gir bort? Kanskje en katt? Det er massevis av forvillede katter i Syria, så de er lette å adoptere og ta med seg. Det er ingen adopsjonsprosess engang, du kan bare fange en, så er den din. Lett som en plett! Ellers er det kanskje lettere å få barn med en syrisk person, iallfall hvis du er kvinne. Det ville jeg vurdert om jeg absolutt måtte hatt syriske barn.

Lett som en plett.

[Er] arabisk vanskelig? Nei da, overhodet ikke. Det er russlandslobbyen som forsøker å få deg til å tro at arabisk er vanskelig, mens russisk er lett. Men ikke fall for dem! Hva har Russland og russisk? Vodka, kål og komplisert grammatikk. Og Bjørn Nistad. Ikke glem Bjørn Nistad.

[Fins det] tatoveringer som betyr noe? Ja da. Mange tatoveringer betyr underholdning for meg på andres bekostning. Det skal man ikke undervurdere.

[Fins det] syriske kvinne[r] i Norge [og hvordan kommer jeg eventuelt i kontakt med dem]? Det gjør det, vet du, men jeg vet ikke hvordan akkurat du kan komme i kontakt med dem. Jeg tror ikke de jeg kjenner setter pris på at jeg gir bort telefonnummeret deres til folk ingen av oss kjenner. Du får gjøre som noen jeg kjenner: gå rundt på Tøyen og Grønland og spørre folk med arabisk utseende om de kjenner noen fra Syria. Det funka for dem.

[Når man lager] pizza[, må man] “krydre kjøttdeig[en]”? Det er helt klart en

Eventuelt kan du veie opp for manglende smak ved å lage Yoda av grønnsaker.

fordel. Ellers vil pizzaen bli veldig tam i smaken. Min far serverte en gang taco med ukrydret kjøttdeig, og det var ingen hit. Så du bør definitivt krydre kjøttdeigen til pizza også. Egentlig bør du vel lage en slags pizzasaus kanskje. Men hvis du ikke vil det, og heller foretrekker pizzaen din tørr og rar, så kan du starte med å krydre kjøttet med salt og pepper, og så smaker du deg frem til noe du liker med hva du enn måtte ha i krydderhylla. Så veldig vanskelig er det jo ikke. Hint: Tomater i en eller annen form er fint å ha på pizzaen.

[Ligger] Damaskus i Syria? Ja. Det gjør den. Ingen tvil om det.

[Hvor finner jeg] kurdiske klær? I Norge vet jeg ikke, men hvis du er i Syria, vet jeg om en kjempeflink og hyggelig kurdisk skredder. Ta kontakt, så får du nummeret hans. Hilser du ham og kona fra meg, så får du sikkert en god pris.

[Kan du ta med] klær fra Kina,[ ]Linn? Dette er jeg ikke egentlig i stand til å svare på. Du bør spørre Linn.

Det var alt for denne gang! Håper dere er fornøyd med svarene dere fikk, tatt i betraktning at de fleste spørsmålene antageligvis ikke var ment som spørsmål. Jeg åpner nå for spørsmål til neste spørrerunde. Hvis dere er flinke til å spørre, kommer sikkert neste svarinnlegg i juli neste år. Dersom det kommer flere enn ti spørsmål, skal jeg vurdere å lage en videoblogg der jeg svarer på spørsmålene. Det tenker jeg dere gjerne vil se.

Dear foreign readers

Please don’t use Google’s language tools to translate my blog entries into English (or any other language). If you decide to do it anyway, please don’t judge me by the results. I beg you to consider that I am smarter, wittier and more erudite than Google Translate wants you to think.

I write in Norwegian because I am Norwegian. I have no reason to write in English (except today). If nobody has thought of mocking people with Arabic tattoos in English, Hanzi Smatter style; well, I feel sorry for you. Maybe you could do it yourself.

Kjære lesere. Vi må snakke sammen.

Jeg ser jo hvilke søkeord folk bruker for å komme hit. Eller rettere sagt, jeg ser hva folk søker på som på et eller annet vis fører dem hit. Veldig mange av treffene har med en viss type kroppskunst å gjøre – jeg vil ikke engang nevne det her, for jo flere ganger jeg skriver ordet, desto større sannsynlighet er det for at folk finner bloggen min når de søker på det. Og dette er jo en slags blindgate i så måte. Med mindre de har tenkt å gjøre det på arabisk. Da håper jeg de ombestemmer seg.

Uansett, det dukker opp noen andre søkeord også. Noen av dem er kjedelig, noen er morsomme, og noen er bare rare. Jeg har noen som jeg har lyst til å se litt nærmere på:

Denne er helt klart mangelfull. Den er nok også halvt dachshund.

miniatyrhest gis bort: Det er ikke så mange miniatyrhester i Norge. Fins det folk som gir dem bort gratis da? I så fall må det jo være noe feil på hesten. Jeg synes det høres ut som om det er for godt til å være sant. Hvis du kommer over en miniatyrhest som gis bort uten vederlag, sjekk at den ikke kommer med alvorlige mangler.

oversette arabiske bokstaver: Ja, hvordan hadde du tenkt å gjøre det? Så vidt jeg vet er det vanskelig å oversette ikke-meningsbærende fonemer (og grafemer). Du kan ikke oversette ا til norsk. Du kan si det er bokstaven alif, du kan si at den høres ut som vår /a/, men du kan jo ikke oversette den. Mente du kanskje at du har en rekke arabiske bokstaver som er satt sammen til ett eller flere ord? Da får du si det, da. Ikke gjør deg dummere enn du er.

klarer ikke finne riktig tatovering: Nei vel? Jeg er litt usikker på hvordan det blir

Dette er aldri riktig tatovering. Aldri.

bedre ved å søke etter det der. Forventer du at Internett skal forstå deg, lese tankene og følelsene dine, og på magisk vis finne den riktige tatoveringen for deg? Eller er du ute etter folk som er i samme situasjon; som lengter etter å tatovere noe, men ikke klarer å finne det riktige motivet? Kanskje fins det støttegrupper for sånne som deg på nettet? (Det skulle ikke forundre meg). Uansett hva det er, ønsker jeg deg lykke til videre, for jeg regner med at du ikke fant det du lette etter her.

norwegian gang tattoo: I don’t even know what that would be.

israelske bokstaver: Hvis vi antar at du mener språket de snakker i Israel, så heter det ikke israelsk, men hebraisk. Her er de hebraiske bokstavene. Alternativet er jo at du prøvde å si noe politisk, men jeg skjønner ikke helt hva det kan være. Kom tilbake med en bedre formulering, så er jeg lutter øre.

Ikke-svart hest.

rød hest kalles: En rød hest er en rød hest. Noen kaller røde hester for fukser (fra tysk Fuchs; rev), og så finnes det utallige variasjoner over rød og fuks. Men en rød hest er ganske enkelt en hest som ikke har anlegg for svart pigment. Derfor kan du kalle en rød hest for ikke-svart. Og det motsatte av svart er rød.

Du er trollet, jeg er Ibsen.

kina alfabete oversatt til norsk: Noen ganger kan ikke Internett hjelpe deg. Dette er en av de gangene. For det første har ikke kinesisk noe alfabet. For det andre, hvis kinesisk hadde hatt et alfabet, ville det ikke hett “kina alfabete”. For det tredje ville det fremdeles ikke gått an å oversette alfabetet til norsk. (Se lenger opp). Jeg lurer på om du kanskje er et troll som bøllesøker. Ikke visste jeg at bølleringing var gått ut på dato, men det burde jeg jo ha tenkt meg. I alle fall: Hey kids! Get off my blog!

Notater fra lesesalen, 13/10/2010

08.15: På plass. Alt stille og fint. Har samlet med meg Bells korankommentar, Wrights grammatikk og Penrices koranordliste.

09:37: Ble henvist til Reckendorfs Arabische Syntax, uten at jeg ble noe særlig klokere av det.

10:21: Fikk selskap av en søt ung kvinne med øst-asiatisk utseende. Ser ikke hva hun leser, men tenker noe fordomsfullt at det muligens kan være kinesisk eller japansk. Og det er jo greit.

10:39: Nytt selskap. Denne ser ut til å ha slått seg ned utelukkende for å lese nettaviser og by på nettauksjoner. Ser ikke helt poenget med det.

11:04: Enda en nabo. Denne leser avansert matematikk, og sukker og stønner veldig over det. Unnskyld meg, men det er ikke min feil at du har valgt å studere noe så kjedelig og lite givende som matte, så da trenger det ikke å gå utover meg at du angrer på ditt valg i dag. Dessuten har du ingenting på Mesaninen å gjøre i utgangspunktet.

11:20: Snart lunsjtid nå, merker jeg. Deretter Lunsj med Thomas, som jeg alltid har avfeid som en blek kopi av Frokost med Bernt. Men i dag kommer hun som har skrevet boken Ulovlig norsk, og henne vil jeg gjerne høre på.

11:21: Nettavisnaboen pakket sammen og gikk. Håper hun ikke så hva jeg skrev og ble fornærmet. Sannsynligvis syntes hun matteangrerens stønning og snufsing ble for drøy. Eller så kom hun på at hun hadde bedre ting å gjøre.

11:23: Må bare innflike at jeg har lest og slått opp hele to sider av Sūrat Yūsuf, samt lest flere sider i ʿUṣfūr min al-šarq. Kan dermed ta litt lang lunsjpause med god samvittighet.

11:30: Ny nabo igjen, denne fordyper seg i Augustin. Søt lue.

12:23: Lunsj med Thomas og Maria Amelie. Thomas vitser om at det er vanskelig å lære seg finsk. Men når man kommer fra Kaukasus, mestrer man sannsynligvis allerede et eller flere av de vanskeligste språk i verden. Dette vitner om mangel på innsikt, Thomas. Svakt.

13:54: Ekstremt lang pause. Møtte venner og lot meg lokke til å spise resten av lunsjen min med Renate. På tide å vende tilbake.

14:10: Tilbake på plass. Naboene har blitt byttet ut i mellomtiden. Orker ikke bry meg med hva de leser eller ikke leser, bare de er stille.

14:15: Leser romanutdrag. Fine ord fra Tawfiq al-Hakim: “Hemmeligheten bak de gamle sivilisasjoners storhet, er at de fikk menneskene til å leve i to verdener.” (ʿuṣfūr min al-šarq, s 172).

14:25: Fikk tilbud om gratisbillett til gjestespill i Operaen med dukketeater og samtidsdans som “skaper flertydige samtaler om makt, manipulasjon og krig”. Jeg tror ikke det.

15:03: Gikk meg vill i unntagelsessetningenes [heter det det?] jungel. Hjelpes.

15:05: Begynte å lure på om Augustin med lua var blitt bortført av romvesener, men nå kom han tilbake. Det er selvsagt ikke noe bevis for at det ikke har skjedd. Men nå er han iallfall her. Synes litt synd på ham hvis han studerer filosofi.

16:17: Svært lei av Tawfiq al-Hakim og hans raljerende russer, samt endeløse sitater fra vestlige forfattere og kunstnere oversatt til arabisk. Dessuten slutt på colaen. Lurer på om ikke Renate er klar for pause snart.

16:32: Kommer på at jeg har forsømt mine plikter som e-postansvarlig i MØNA Filmklubb. Må umiddelbart rette på det.

16:39: E-post sendt og distribuert. Plikter oppfylt. God følelse. Bare fem sider igjen av kapittelet jeg holder på med nå.

17:30: Middag kjøpes hos en søt italiener. Det er litt hyggelig på Frederikke på ettermiddagstid når det ikke er så mange igjen her.

18:15: Renate får en chilensk redningskapsel i kinderegget sitt. Det viser seg ved nærmere øyensyn å være en seilbåt.

18:32: Tilbake igjen. Føler ingen overstrømmende glede, men heller ingen sorg eller angst. Godt tegn.

19:10: Den raljerende russeren uttrykker et ønske om å drikke fra Nilen. Han er helt klart blitt gal. Må være døden nær.

19:11: Han vil drikke fra Zamzam også. Det kan jeg forstå. Er zamzam en diptot? Må konsultere Wehr.

19:12: Tydeligvis ikke.

19:29: Stengetid om et kvarter, sa en hjelpsom vekter. Har de sluttet å blinke med lysene et kvarter før? Eller er det slik de gjør på Sophus Bugge? Jeg har tydeligvis vært borte lenge.

Ro, fred og lysten til å drepe

Det er det jeg føler når jeg befinner meg på Mesaninen; den halve fjerdeetasjen på

Hun her er litt streng, da. Jeg føler at hun er på min side.

Universitetsbiblioteket i Oslo. På Mesaninen står nemlig alle slags språksamlinger; referanseverk, historiske verk og alskens litteratur på alle tenkelige og utenkelige språk, levende som døde. Mesaninen ligger naturlig nok avskjermet til høyt der oppe under taket, hvilket, i kombinasjon med tilgangen til de nevnte språksamlinger, gjør det til et behagelig sted å sitte og lese.

Det synes dessverre alle andre også. Siden det er så lite, er det ikke så veldig mange plasser der, og derfor står det oppslag alle veier om at lesesalsplassene primært er for brukere av språksamlingene. Men enten kan ikke Blindern-studentene lese, eller så bryr de seg ikke nevneverdig om slike påbud. Dag etter dag fylles nemlig Mesaninen opp av folk som studerer informatikk, pedagogikk, biologi eller juss. Særlig juss. De er antageligvis skruppelløse og moralsk handikappede mennesker som snart slippes løs i samfunnet som kyniske blodsugere, etter å ha utnyttet og albuet seg gjennom studiene.

For når man (som jeg) kommer opp dit klokken to en mandag, etter å ha forlatt stedet tidligere på dagen for et jobbintervju (og her kunne jeg jo ha lagt igjen tingene mine, men jeg følte at det var uetisk å gjøre det), og finner pultene dekket av Norges lover og Psykologi og det som verre er, hva gjør man?

Omtrent så stor er ibn Khallikān. Jeg lover.

Jeg gikk en runde. Jeg satte meg i en av stolene i sofagruppen ved siden av skranken, der man kan sitte når man venter på noen, bare vil bla litt i en bok, eller når moralsk tilbakestående har okkupert alle lesesalsplassene når de like gjerne kunne sittet i en av de andre etasjene som er åpne for alle. Så plukket jeg med meg Fischers klassiske arabiske grammatikk (på tysk, siden jeg er en hardcore språkstudent som skjønner tysk (med unntak av ordet Schwurpartikkel, hjelp?)) og bind to av ibn Khallikāns biografier. Ibn Khallikāns biografier består av ganske store bøker. Jeg bar dem med meg til stolen min. Jeg vurderte ganske lenge å bruke ibn Khallikān som slagvåpen, for det tror jeg ville funket bra. Men selv om jeg hadde retten på min side, iallfall retten til å være der, om ikke nødvendigvis retten til å utøve stump vold med en av bibliotekets bøker, så satte jeg meg bare ned og leste i stolen. Jeg er tross alt et bedre menneske enn de er.

 

Det skal nevnes at jeg klaget min nød til mine venner, som umiddelbart støttet meg. En av dem lurte på om ikke den strenge kinesiske damen jobber der lenger, for hun, hvem hun nå er, pleide å jage bort alle som leste bøker skrevet med latinske bokstaver. (Såfremt det

-Ha dere vekk, grisepakk!

ikke var latin, da). Jeg vet ikke om hun jobber i fjerde etasje lenger, men jeg håper hun gjør det, for jeg vil gjerne se henne jage vekk alle som ikke har pensum på språk som benytter andre alfabeter enn det latinske. Jeg føler at dette skillet er et godt skille generelt, som burde få større aksept i samfunnet overlag.

Her må jeg også skyte inn at jeg prøvde på mange måter å finne et bilde av en streng, kinesisk dame, uten videre hell. (Jeg fant én som så misfornøyd ut, du så henne sikkert på vei ned hit). Da søkte jeg etter sinte arabere isteden, og dem var det mange av. Så min bønn er at dersom den strenge, kinesiske damen ikke kan komme, kan kanskje denne sinte araberen til høyre ta over? Jeg tror ikke han ville hatt problemer med å kaste ut jusstudentene.

Kjære du…

Pene ting i Haifa, Israel.

…som kom til bloggen min ved å søke på “haifa hot hot hot hot”: Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til deg. Jeg kan jo velge å la tvilen komme deg til gode og anta at du lurer på om klimaet i Haifa, Israel er veldig varmt. Men for det første er det ikke hot hot hot hot i Haifa, selv ikke om sommeren: gjennomsnittstemperaturen i juli er 27°C; i august 28°C¹. Det er ikke spesielt varmt til Midtøsten å være, selv om disse dataene ikke sier noe om luftfuktigheten. For det andre ville det jo

Haifa Wehbe klarer aldri helt å kle seg etter været.

være lurere å søke på “haifa israel weather“.

Altså må jeg anta at du mener Haifa Wehbe, som jo kanskje kvalifiserer som hot. Muligens til og med hot hot. Men hot x3, eller x4? Nei.

Dessuten har du et skittent, skittent sinn. Slik som Haifa Wehbe. Skam deg!

Bonus: Denne damen viser deg hvordan du kan sminke deg som Haifa.

¹ Wikipedia: Haifa – Climate, data samlet fra Israel Meteorological Service.

Women don’t have to wear pantyhoses in hot weather.

Istedenfor å lese, slik jeg vet jeg burde, eller nyte det fine været, slik moren min mener jeg burde, sitter jeg og undersøker muligheter for et utenlandssemester på masternivå. Det naturlige førstevalget er Det amerikanske universitetet i Kairo, og jeg lar meg imponere

Så ille kan det vel ikke være på et sted som ser ut sånn?

over alle de gode rådene som er å finne på hjemmesidene deres. Her følger et knippe fra den internasjonale studenthåndboken til AUC:

Når du skal finne et sted å bo i Kairo: Ask yourself – am I an urban warrior or as suburban dweller (mostly)? Am I street savvy?

Make sure the elevator operates reliably unless you enjoy taking the stairs (ask the neighbors).

Når du skal kle deg: Women don’t have to wear pantyhose in hot weather.

Om å holde seg frisk i Kairo: Living in Cairo is physically challenging. It is not a place one should travel to to ‘get away from it all.’

If you have a history of mental health instability, Cairo is not an appropriate

Mulig medvirkende til kultursjokk i Midtøsten.

destination for you.

Om ramadan: [N]ightlife in Cairo is particularly robust during Ramadan.

Om de fire stadiene en ny student gjennomgår etter ankomst i Kairo: Whether the student withdraws or displays hostility, his or her pain shows in fits of anger over seemingly minor frustrations, displays of excessive fear and mistrust of Americans, frequent absenteeism, lack of interest, lack of concentration, lack of motivation, and at worst, complete withdrawal.

Fantastisk mye informasjon altså, og det mener jeg helt ærlig. Se selv i studenthåndboken!

Arabisk er vanskelig for hjernen

(via Wasim Zahid)

Israelske forskere har, ifølge BBC, kommet frem til at arabisk skrift er vanskeligere å lese

Det finnes verre ting enn arabisk skrift, her representert ved ge'ez.

enn annen skrift, på grunn av bokstavenes utseende. Normalt bruker vi begge hjernehalvdeler for å gjenkjenne bokstaver og tegn, sier de, men mange arabiske bokstaver er så like at høyre hjernehalvdel får problemer med å identifisere dem korrekt. Dette er fordi høyre hjernehalvdel lettere plukker opp globale forskjeller, altså former som skiller seg ganske vidt fra hverandre, enn lokale forskjeller, som i dette tilfellet vil si diakritiske tegn som skiller bokstaver som ب og ت og så videre. Hele artikkelen finnes her.

Jeg er riktignok ingen forsker, men jeg kan godt skrive under på at arabisk er vanskelig, ikke bare for hjernen. Arabisk er også vanskelig for strupen, hvilket alle som har prøvd å lære seg å uttale /ع/ vet. Dessuten er det vanskelig for tungen, eller faktisk hele munnen, i alle fall når du skal uttale تغيير. Eller alle ord på marokkansk dialekt, for de modigste blant oss.

Men fortvil ikke, om det nå skulle være noen nye eller fremtidige arabiskstudenter som leser dette, for det er mulig å mestre arabisk. Det krever bare litt tid og innsats. Og så kan vi til sist trøste oss med at våre arabisk-lesende hjerner sannsynligvis er litt bedre enn alle andres.

Tatoveringer og drap

Det er sikkert en sammenheng mellom de to tingene i overskriften. Om ikke annet, så er det at jeg nevner dem begge i dagens innlegg.

Mitt innlegg om hvorfor man ikke bør skaffe seg en arabisk tatovering, spesielt om man

Jeg vet ikke hva som er verst: at hun har valgt å tatovere "kalba", eller at det ikke i det minste står "kalbatun".

ikke kan språket, er tydeligvis veldig populært. (Det blir vel ikke noe bedre når jeg fortsetter å nevne det, men). Her en dag kom jeg på at det er skrevet en hel bok om nettopp arabiske tatoveringer, det vil si tatoveringer på arabisk. Den er sikkert litt snillere enn jeg er, men jeg lurer på om jeg ikke skal bestille den for det. Hvis den er slik jeg tror den er, burde den være obligatorisk lesning for alle som vil tatovere noe eksotisk/kryptisk/”meningsfylt” på et fremmed språk.

Mitt andre punkt for dagen er et innlegg i en blogg jeg snublet over mens jeg holdt på med noe som er veldig relevant for studiene mine, det er jeg ganske sikker på: Learn Arabic – The Man Who Killed My Father. Jeg har ikke så mye å tillegge, så det er best om du bare leser innlegget selv. Lurer på om jeg skal sette denne boka på ønskelista mi også.

Dear John

Jeg har i ganske nøyaktig fire år vært i et veldig stabilt forhold med en som heter Hans. Vi

Min kjæreste Hans.

møttes da jeg begynte å studere arabisk og siden da har vi vært sammen så godt som hele tiden. Vi bor sammen, reiser sammen og studerer sammen. Hans er alltid der for meg når jeg trenger ham; har jeg et spørsmål, har han svaret. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten ham.

I sommer var vi fra hverandre et par måneder. Han ble igjen i Damaskus mens jeg reiste til Norge. Nå er han hjemme igjen, og jeg har savnet ham intenst. Imidlertid har jeg merket at noe i forholdet vårt har endret seg. Jeg har begynt på masterstudier og kjenner at vi kanskje har vokst fra hverandre. Jeg trenger noe mer. Det er på tide at jeg begynner å bruke andre ordbøker.

Hava, min nye partner.

Her er min nye kavaler, som jeg kommer til å ha på si ved siden av Hans: J. G. Hava, en eldre gentleman av den klassiske typen. Hans er rimelig moderne og prøver å holde seg oppdatert, men Hava har rett og slett mer innsikt når det gjelder klassisk litteratur og tekster. Der kommer Hans dessverre til kort. Jeg gleder meg til å være sammen med Hava, men håper og tror at Hans og jeg kommer til å holde kontakten. Jeg er ikke klar til å gi helt slipp på ham ennå.

Første skoledag

I dag begynte undervisningen for i år. Først på timeplanen sto Klassisk arabisk litteratur: grammatiske og kulturelle spørsmål. Det er aldri spesielt mange studenter på arabisk

Ancient Egyptian algebra!

master, men dette faget er sannsynligvis det minst populære. Vi var tre studenter som sto utenfor rommet og ventet på den tyske professor som skal belyse grammatiske og kulturelle spørsmål med oss. Mens vi ventet, moret vi oss med å spørre alle de forvirrede studentene som lette etter klasserommene sine om de var der for klassisk arabisk. Alle som en så lettere bekymret ut, men jeg forklarte dem iallfall hvor de sannsynligvis skulle. (Motsatt retning, som regel).

Timen var både hyggelig og interessant, og tiden fløy som en vind til tross for at vi ikke

Seks mennesker - et bra antall, uansett hva det gjelder.

hadde noen pause. Skjønt det gjør den jo ofte første gang en prøver noe, så det er slett ikke sikkert neste time vil føles like lett. Raḥ mənshūf. Neste time var arabisk oversettelse, men vår kjære professor uteble grunnet en kommunikasjonssvikt et eller annet sted, så vi pakket sammen og gikk tidlig hjem. (I denne klassen er vi hele seks stykker, en solid gruppe)!

Det har vært en myk start på semesteret, men det blir travlere utover nå. Med 5 emner, filmklubben, sjokoladeklubben og forhåpentligvis en jobb etterhvert spørs det om det blir noen fritid på meg. Det er antageligvis ikke noen dårlig ting, for jeg pleier å fylle fritiden min med unyttig internettbruk. Det blir nok en slutt på det nå, in shāʾ allāh.

Rodeløkka midlertidige kattehjem

Det er meg, det. For å gjøre en lang historie kort: jeg passer på to kattunger for noen

Pusekatt #1

bekjente. De skal hentes til nye hjem om en uke, men kan ikke lenger bo i sitt gamle, så derfor er de hos meg til de kan reise videre.

Dermed har jeg plukket unna og stuet vekk potteplanter, bøker, gavebånd, pyntefigurer, telys og andre ting som kan skade eller ta skade av en liten kattepus, for ikke å snakke om to. Medboeren min har flyttet kampfisken Mohammad inn på rommet sitt, for som han sa: Det ville ikke tatt seg så fint ut på Facebook om Mohammad ble spist av en katt. I ramadan.

Kattene kan dermed herje rundt som de vil, og det gjør de selvsagt også. Akkurat nå ligger de imidlertid til lading slik at de kan være opplagte til i natt, når jeg skal prøve å sove.

Pusekatt #2

Foto: Renate Skeie.

Moderne hesteordliste for forfattere, oversettere og andre med penn

Folk som ikke driver med hest, har gjerne lite oversikt over hesterelatert terminologi. Det er selvsagt greit, men noen ganger skrives og snakkes det om hest likevel. Da kan det være greit å unngå de verste blemmene. Det største problemet later til å være at mange bruker ord som er gått ut på dato i moderne norsk.

  • Vi starter med å bøye verbet å ri. Å ri, rir, red, har ridd. Ferdig. Selv om

    Jeg rir på ritt i ørkenen. Eller ja, på en hest da.

    Bokmålsordboka sier at du kan si å ride, så er det ingen som faktisk rir som bruker det. Skriver du et gammelmodig språk passer det selvsagt bedre inn.

  • I samme gate: Redskapet vi legger på hestens rygg når vi skal ri, heter sal. Ikke sadel.
  • Bissel er også et ord som har gått av med pensjon. Det kan bety både bitt, som er det vi putter i hestens munn, og hodelag, som er alle reimene rundt hestens hode som holdet bittet på plass.
  • Tøyler og tømmer er forvirrende for lekfolk. Begge brukes om reimer eller tau

    Rød hoppe i trav.

    som går fra hestens bitt (eventuelt nesereim/hodelag) til rytterens/kuskens hånd. Tøyler er det vi bruker når vi rir, tømmer brukes når vi kjører. Tømmer er gjerne minst 8 meter lange, så det er ingen hit å ri med dem. (Tro meg).

  • Grime er noe vi putter på hestens hode når vi skal leie den, binde den eller noen

    Gråskimlet hest med grime og leietau.

    ganger når vi skal slippe den ut i hagen. Det er ikke noe man pleier å ri med. I grimen festet vi i gamle dager grimeskaft, i dag kaller vi det oftest leietau.

  • Hest er det dagligdagse navnet på arten Equus ferus caballus. Hesten kommer i mange størrelser, fra miniatyrhester på rundt 70 cm i mankehøyde, til giganter på over 2 meter. En ponni er en hest som er 148 cm i mankehøyde eller lavere. Men den er fremdeles en hest.
  • Hannhester kalles hingster. Hunnhester kalles hopper. Kastrerte hanndyr

    Grå (ikke hvit) hingst.

    kalles vallaker. I gamle dager kalte man hopper som hadde fått føll for merrer, men i dag er det få som ville finne på å kalle hesten sin for det siden det har fått en negativ klang. Hestens avkom kalles føll helt til de er 6-8 måneder og blir tatt fra moren, da kaller vi dem åringer.

    Rød vallak i skritt.

  • De fleste hester har tre gangarter. Den første og sakteste av dem heter skritt.

    Brun hingst i galopp. Med hodelag, bitt, tøyler og sal.

    Når vi rir i denne gangarten (eller hesten går i den), sier vi at vi/den skritter. Mellomgangarten kalles trav/å trave, og den raskeste galopp/å galoppere.

  • På engelsk skiller man mellom canter (kort galopp) og gallop (full galopp). Det er i grunnen samme gangart, bare ulike tempi.
  • Når hesten har vondt i et ben og ikke tar støtte på det, er den halt. Det heter lame på engelsk, men det betyr ikke at hesten er lam.
  • Den som kommer og slår på hesten sko, heter som regel hovslager. I gamle dager var det vanlig at hester ble varmskodd, det vil si at skoen ble varmet opp og formet etter hoven før den ble satt på. Personen som utfører slikt arbeid kalles hovsmed eller bare smed. De

    Ser dette ut som kuføtter?

    som kaldskor, slik de fleste gjør i dag, er strengt tatt ikke smeder, men hovslagere. (Men mange sier smed for det, eller bare skoer).

  • Hestesko spikres ikke på med spikre, men med niter. Når de først sitter der, derimot, snakker vi om sømmer. (Sømhull, sømstikk osv).
  • Hestens eksteriør er et kapittel for seg, men det viktigste å få med seg er nok at hester har hover, ikke klover – klover er kløyvde, hover er hele. (Dette gjelder spesielt for alle artister og illustratører som tegner hester med kuføtter. Slutt med det!)
  • Litt om hestefarger: En hest med rødbrun farge over hele kroppen og røde bein samt rød eller lys man og hale er rød eller fuks. Har den derimot svarte bein og svart man og hale, er den brun. Ekte hvite hester er ekstremt sjeldne, og de fleste hester som har helt hvit pels er egentlig avblekede gråskimler.

Sånn, da er det fritt frem for å skrive, oversette eller hva som helst. Så slipper vi forhåpentligvis å lese om sadler, bisler og folk som rir med tømmer på sine hvite hester i fremtiden.

Hvorfor du ikke bør skaffe deg en tatovering på arabisk

(Eller for den del på et hvilket som helst annet språk du ikke kan).

Det hender at jeg får forespørsler om å oversette noe til arabisk for noen som vil tatovere et eller annet. Og noen ganger kommer jeg over mer eller mindre vellykkede tatoveringer på arabisk. (Det hender jeg aktivt leter dem opp for å le av de mislykkede). Det er ganske mange grunner til at man bør tenke seg om før man velger å tatovere seg på et språk man ikke mestrer eller i det hele tatt kan noe om.

1. Du kan ikke dobbeltsjekke at alt er riktig før du tatoverer deg. Arabisk skrives fra høyre til venstre, og dette medfører en viss risiko for pinlige format-tabber. Ikke alle tekstredigeringsprogrammer behandler arabisk skrift riktig mellom programmer eller plattformer. Resultatet blir gjerne at bokstavene (arabisk har bokstaver faktisk, og ikke “tegn”) ikke kobles sammen slik de skal, og noen ganger blir de stående i speilvendt rekkefølge i tillegg. Her er noen eksempler:

Hvis du ikke kan arabisk, ser du kanskje ikke noe galt her.

Tatoveringen på bildet til venstre skal bety, ifølge eieren, “Serenity, strength, courage”. Det som står er “nonsens, nonsens, nonsens”. Det første ordet skal være صفاء , ṣafā’, som betyr noe sånt som serenity. Det andre skal være شجاعة , šujā3a, som betyr mot. Det tredje kan ikke være noe annet enn مقاومة , muqāwamah, som strengt tatt betyr motstand. Det er ialfall den vanligste konnotasjonen. Denne damen må altså gå rundt med en haug arabiske bokstaver i tilsynelatende tilfeldig rekkefølge tatovert på ryggen. Skjønt det kan jo hende hun er lykkelig uvitende om det.

Uortodokst navn!

Til høyre her er det noen som har tatovert inn et navn. Hvorfor de nå vil ha et ikke-arabisk navn transkribert til arabisk vet jeg ikke, men uansett ble ikke utfallet så heldig. Det skal stå Mafalda (مفلدا), men bokstavene står bakvendt og for seg selv. Resultatet: A d l f m. (Korte vokaler skrives som regel ikke ut på arabisk). Men sommerfuglene er fine, da.

Stakkars pappa.

Til høyre her ser vi enda en mislykket tatovering. Bokstavene henger riktignok sammen og går i riktig retning, men selv det er ikke nok. Fyren på bildet tok denne tatoveringen for å hedre sin far (ved å forsøke å transkribere navnet hans med et alfabet han ikke kan). Faren hans heter John. Han har tatovert “Khoon”. (Hadde den første bokstaven vært riktig, ville det jo stått جون som er måten man transkriberer navnet John på i arabiske tekster. Men nei).

Håper den greske teksten er riktig.

Dette er et sitat som betyr mye for personen som bærer det. Det er oversatt. Hva det er, aner jeg ikke, for jeg orker ikke prøve å tyde det nå. Noe med å se døden i ansiktet og le, tror jeg. Hvis jeg hadde klart å ende opp med så mye tekst skrevet så veldig feil på kroppen min, ville jeg ikke ledd noen opp i ansiktet, tror jeg. Ikke skjønner jeg hvorfor folk vil tatovere korte noveller på kroppen heller, men samtidig ville nok den arabiske oversettelsen, dersom den var skrevet riktig, tatt mindre plass enn originalen (som jeg antar er på engelsk). Arabisk kan jo være veldig kompakt. Hvis bare.

Personen har en tatovering på gresk nedover ryggraden også. Til tross for de gresk-arabiske seminarene jeg går på, kan jeg ikke noe gresk. Men jeg håper veldig at teksten er korrekt.

2. Det er vanskelig å oversette ting utenfor kontekst, på tvers av kulturer. Hvis favorittsitatet ditt er på norsk, engelsk eller fransk, så behold det på norsk, engelsk eller fransk. Jeg ble en gang bedt om å oversette en linje fra en engelsk sang, brukt i en engelskspråklig film, til arabisk. Det meste kan jo oversettes ganske direkte, men da forsvinner ofte konnotasjonene som gjør sitatet/uttrykket spesielt for deg.

“If you don’t believe, you won’t succeed, if you don’t apply, you won’t achieve.”

Case in point: Dette er et engelsk sitat, oversatt til arabisk, omtrent ord for ord. (Dessuten baklengs og usammenhengende, for å gjøre det enda verre). Det skulle/burde stått: إذا كنت لا تعتقد أنت لن تنجح، إذا كنت لا تطبق أنت لن تستتيع تحقيقه \ لن تحققه

(Siste ord er faktisk taḥqiqahu i tatoveringen, men det burde jo vært verbet og ikke maṣdaren). Altså, damen har tatt et sitat på engelsk, fått det oversatt veldig bokstavelig til arabisk (det virker veldig stivt og unaturlig), med en stygg feil på slutten, og i tillegg står alt feil vei. Dessuten viser hun ansiktet på bildet, slik at folk kan kjenne henne igjen og le av henne dersom de ser henne på gata. Miskīnah.

Tell me more, tell me more!

Her har vi et grensetilfelle. Bokstavelig talt står det “However, the god (God) is my judge”. Jeg mistenker at meningen er “Only God is my judge” eller “Only God can judge me”. For meg virker setningen inkomplett og litt merkelig.  Men kanskje det er et sitat som kommer fra et eller annet sted? (Jeg prøvde å søke i en arabisk bibel, men fant ikke setningen der). Oppklaringer tas imot med takk!

Sikkert ikke, men den har da et kjønn.

Denne er litt søt, og tanken med oversettelsen er god. “Love has no end”, sier eieren, og det er det som står. Men jeg, og alle araberne jeg og min vaklende selvtillit spurte i mangel på ordbok, er rimelig sikker på at ḥubb (kjærlighet) er et hankjønnsord, og at det derfor helst burde stå الحب لا نهاية له – al-ḥubb, lā nihāyah lahu. Dessuten er teksten tydelig skrevet på data og printet ut, hvilket fører oss til neste punkt på lista.

3. De fleste arabiske tatoveringer er rett og slett ganske stygge. Jeg er klar over

Denne fonten er iallfall annerledes og frisk.

at smak er individuelt, men jeg ser jo at de fleste som velger å skrive noe på sitt eget morsmål på kroppen, ønsker en spesiell skrifttype og ikke bare en vanlig font som Times eller Arial. Ofte vil de ha noe unikt, gjerne håndskrift og kalligrafi. Så hvorfor lempe på kravene bare fordi du skal tatovere noe på et annet språk eller alfabet? Er det noe arabisken forbindes med, så er det vel kalligrafi. Men jeg har ennå til gode å se en arabisk tatovering i klassisk kalligrafistil. Synd. (Edit: nå fant jeg en, gitt.)

En dobbel fornærmelse.

Alternativet er gjerne, som vi ser her, en stusslig og skranten håndskrevet versjon, gjerne produsert av en som studerer arabisk (i motsetning til en med arabisk som morsmål) slik at det ser ekstra klønete ut. Denne tatoveringen av en voldsomt stygg hest, som ikke har noen likhetstrekk med araberhesten, følges av det arabiske ordet الأصيل – al-aṣīl. Aṣīl betyr ren, ekte (pure), og sikter til noe eller noens opphav. Araberne snakker om al-khayl al-3arabiyya al-aṣīla, den renrasede araberhesten. Denne tatoveringen viser et stygt skrevet ord og en veldig, veldig stygg hest. (Jeg har tegnet hester i snart 20 år. Jeg vet veldig godt hvordan man tegner pene hester, og det er ikke slik iallfall). Det er rett og slett dobbelt fornærmende, siden araberhesten dyrkes for sin intelligens, trofasthet, utholdenhet og fremfor alt skjønnhet.

Forresten – det er ikke kalligrafi bare fordi det er håndskrevet.

4. Det arabiske alfabetet er dårlig egnet til transkripsjon og transliterering av navn og ord fra mange andre språk. Noen navn kan man “oversette” til arabisk, idet de har en arabisk ekvivalent. Særlig bibelske navn fungerer på denne måten, men så er det jo en del navn som ikke kommer fra Bibelen. Og da må de transkriberes eller translitereres (eventuelt en mellomting). Ved transkripsjon bruker man de arabiske bokstavene til å representere lydene i ordet slik de uttales på originalspråket. Ved transliterasjon får hver karakter (hvert grafem) i originalordet sin arabiske ekvivalent, slik at man vet helt sikkert hvordan det staves opprinnelig. Det er iallfall tanken, men det virker ikke så bra på arabisk, for det arabiske språket mangler en del lyder som er vanlige i europeiske språk. (De veier opp for det ved å ha en haug som sliter i stykker stemmebåndene til intetanende europeiske språkstudenter). Til venstre her er navnet Molly transliterert til arabisk. Vi skjønner at det skal bety Molly, men strengt tatt står det “mūlī” eller “mooly”. Hvorfor vil man egentlig skrive et navn med et alfabet som tilhører et helt annet språk?

Likevel er det bedre enn å hete Aryan Nation.

Her er det en dame som har tatovert sine barns navn på armen, med arabiske bokstaver.  Riktignok ser vi ikke hele, men ut fra det som er synlig, må vi slutte oss til at barna hennes heter Tiarna (til høyre i bildet) og Asiiah (eventuelt Asiyah, til venstre). Det var rare navn selv på engelsk. De blir ikke mindre rare på arabisk.

Hvis man vil tatovere noe på sitt eget språk som man ikke ønsker at alle andre skal kunne lese, så finnes det en masse fine skriftspråk som kan brukes. Omniglot har en fin oversikt over ulike con-scripts som er dekorative og kryptiske. (Min favoritt er Dalorm). Og for all del, hvis det er “te amo” du mener, skriv “te amo” da vel. Ikke “tī amū“.

Nybegynnerfeil!

5. Arabisk er vanskelig. Det er ikke tull. Arabisk grammatikk er innviklet og meget omfattende, og selv utdannede arabere gjør feil. Da sier det seg selv at det er lett for en utenforstående å ende opp med grammatiske feil på kroppen. (Det klarer jo folk fint med sitt eget morsmål også, så det er vel ikke så rart). Over her ser vi et sitat som er oversatt til arabisk. Det betyr noe sånt som at den som ikke forstår, derfor kommer til å forstå etter en lang forklaring. Det er iallfall det jeg tror det skal bety, for det er ikke helt det som står. Dersom jeg har tolket det rett, burde det stått من لا يفهم نظرة سيفهم بعد شرح طويل – men jeg ser ikke helt det fortryllende i den setningen heller.

S/M på arabisk?

Det kan jo hende at det er jeg som misforstår noe her, eller at jeg har gått glipp av noe grunnleggende, men jeg synes da tydelig det står: “The mistress of she who doesn’t kill me, makes me stronger”? Jeg kan vanskelig tolke den første delen som noe annet enn en genitivskonstruksjon. Selv ville jeg skrevet, om jeg skulle oversette “What doesn’t kill me, makes me stronger”, ما لا يقتلني يجعلني أقوى – men som sagt, jeg aner ikke hva som ligger bak her. (Men er det et punktum som ligger før det første ordet, tro?) Edit: Jeg fant en som tenker som meg. Nå ble jeg nesten litt usikker siden det er en tatovering. Nesten.

Her er noen flere for den som vil se og le. Eller gråte. (Hva i alle dager står det her?)

Hvis jeg var en iraker, ville jeg vurdert å kaste noe etter denne karen. Kanskje en sko.

6. Noen ganger er det rett og slett upassende. Okei, mange av disse tatoveringene ville sikkert vært upassende på andre språk også. Men se på den første her, som sier “Operation Iraqi Freedom October 2006 – December 2007” på arabisk. Det var sikkert sterkt for ham å være i krigen, og han har sikkert gode grunner for å tatovere et eller annet på armen, men ingen arabere jeg kjenner ville reagert positivt på denne tatoveringen.

Den neste er jo en klassiker. Hva er vel mer sjarmerende enn en stolt patriot som

American infidel.

tatoverer det noe ladede ordet kāfir på armen, i rødt, hvitt og blått? “Fuck the terrorists…” Den var det skikkelig fraspark i. Og eieren viser samtidig sine sanne farger. Men det er jo fint for ham, han risikerer neppe å få noen arabiske venner etter dette. Her er en variant over dette temaet, bare uten farger, mellomrom og mening. Her er en på persisk, som ser ut som om noen har skrevet den med tusj. Jeg skulle også gjerne visst hvorfor noen føler at de trenger å tatovere ordet for krig på kroppen sin, uansett hvilket språk det er snakk om.

Oppsummering: Språk er ikke bare verktøy for kommunikasjon, de er som levende organismer som er rotfestet i ulike kulturer og tradisjoner og således helt unike, hvert i sitt slag. Det er derfor oversettelse er så vanskelig, og det er derfor vi ikke oversetter poesi, vi gjendikter. Og så er det en god grunn til at du bør tenke deg om både en og åtte ganger før du velger å tatovere noe på et språk du ikke kan. Det er veldig mye som kan gå galt.

(Hvis du gjør det og det går galt, kan du iallfall sende meg et bilde).

Bonus! Nesten like irriterende, er tatoveringer skrevet med fonter som skal ligne på et annet skriftsystem enn det det egentlig er. Hva i all verdens land og riker står det her?

Bonus 2! Dette er ikke arabisk. Med mindre det faktisk står “arabisk” da. Ikke vet jeg.

Statusoppdatering

Det er halvannen uke igjen til semesterstart, og jeg har begynt oppvarmingen ved å være på Blindern uten å foreta meg noe som helst matnyttig. (Omtrent). Mandag var jeg innom for å si hei til Ragnhild Kuløy, som hele tiden har vært behjelpelig og hyggelig og utsatt innleveringsfrister som en helt. (Jeg nevner navnet hennes fordi hun var det mest populære søket gjennom tidene på syriabloggen min, og når det regner på presten, får kanskje klokkerens blogg noen treff også).

Samfunnsvitenskapelig fakultet, fanget gjennom skulpturen på HF-plassen.

Det var jo litt matnyttig likevel kanskje, for da husket hun å behandle papirene mine fra Syria slik at jeg muligens får studielån i år også. Jeg håper jo det. Ellers er det fremdeles stille på Blindern, selv om det begynner å komme mer folk. Neste uke starter jo alle semesterstartsaktivitetene som fadderordningen og slikt, så da blir det liv. Min plan er å benke meg på Orientalsk kafé og se hva de nye studentene som kommer er laget av. Hvis det blir noen kafé da. (I fjor var jeg med på å drive den sammen med ei venninne, og det gikk så bra at det helt sikkert har inspirert mange til å ville ta over i år).

I dag fikk jeg endelig semesterregistrert meg også, så da kan jo semesterkortet bare

Humanistisk fakultet! Utsikten er fin fra øverste etasje.

komme når det føler for det. Jeg oppdaget nemlig, etter å ha kjøpt elektronisk månedskort for Oslo og Akershus, med studentrabatt, at jeg ikke har noe semesterkort for vår 2010. Hvor det er, aner jeg ikke. Det burde kommet til Valdres, men det gjorde det ikke, ifølge min mor. Jeg aner ikke hvor strenge kontrollørene i Oslo er på sånne ting, men jeg frykter det verste. Det var derfor jeg gikk både til og fra Blindern på mandag.

Sommer i Norge

Siden jeg kom hjem i begynnelsen av juli har jeg knapt vært hjemme i Oslo. Jeg har lagt ut på turné for å treffe familie og venner, som ubeleilig nok har spredt seg over hele Østlandet. (Eller kanskje er det ikke så ubeleilig allikevel – jeg har likevel ikke stort å finne på i byen om sommeren). Nåja, her kommer iallfall noen bilder fra sommeren.

Første stopp var Årnes, der broren min bor med samboeren sin og deres to hunder.

Å vaske et hus er bare barnemat for broren min.

Deretter gikk turen til Valdres, hvor moren min bor. Hun jobber frivillig for teateroppsetningen Sol av Isfolket, som oppføres på Valdres folkemuseum hver sommer.

Isfolket på PR-tur på Skiferplassen i Fagernes sentrum.

Valdres folkemuseum: Strandefjorden mot Lobygda.

Gamle skilt på museet.

Hesjing på museet.

Detalj av panel fra en gammel stue.

Isfolkethesten! Hun spiller både merra som skal til hingsten og hesten til Heming Fogdedreper.

Jeg har alltid trodd det er en døl, men mamma sier det er en rase som begynner på h. Haflinger?(!)

Siden en mellomlanding i et grått og regntungt Oslo:

Sommer i Rodeløkken kolonihager.

Deretter gikk turen til Halden, hvor det også regnet.

Trehusbebyggelse i Halden.

Dessuten fikk min far slått inn ei rute på bilen sin. Det resulterte i tapet av en mobil, 4000 i egenandel og en veldig gretten far.

Aldri så galt... :)

Pus lar seg såvidt overtale til å stå modell.

Sist helg satte jeg meg på Timekspressen til Tønsberg for å treffe venninna mi, som passet hus og katter for naboene sine.

Her er de søte. Dette bildet er ikke representativt.

Det ble noen turer med hunden også.

Og litt eksotisk grillmat! Ikke så eksotisk for meg kanskje.

Men godt var det!

Og birmaene er jo søte så lenge de ikke mjauer.

Hverdagsblogg

Siden det føles mindre og mindre naturlig å blogge om Damaskus jo lengre tid jeg tilbringer utenfor Damaskus, har jeg opprettet en hverdagsblogg som jeg kan bruke med god samvittighet når jeg ikke befinner meg i Midtøsten. Jeg skal prøve å gjøre den leselig for folk som ikke går på Blindern og/eller er språknerder også.