Ro, fred og lysten til å drepe

Det er det jeg føler når jeg befinner meg på Mesaninen; den halve fjerdeetasjen på

Hun her er litt streng, da. Jeg føler at hun er på min side.

Universitetsbiblioteket i Oslo. På Mesaninen står nemlig alle slags språksamlinger; referanseverk, historiske verk og alskens litteratur på alle tenkelige og utenkelige språk, levende som døde. Mesaninen ligger naturlig nok avskjermet til høyt der oppe under taket, hvilket, i kombinasjon med tilgangen til de nevnte språksamlinger, gjør det til et behagelig sted å sitte og lese.

Det synes dessverre alle andre også. Siden det er så lite, er det ikke så veldig mange plasser der, og derfor står det oppslag alle veier om at lesesalsplassene primært er for brukere av språksamlingene. Men enten kan ikke Blindern-studentene lese, eller så bryr de seg ikke nevneverdig om slike påbud. Dag etter dag fylles nemlig Mesaninen opp av folk som studerer informatikk, pedagogikk, biologi eller juss. Særlig juss. De er antageligvis skruppelløse og moralsk handikappede mennesker som snart slippes løs i samfunnet som kyniske blodsugere, etter å ha utnyttet og albuet seg gjennom studiene.

For når man (som jeg) kommer opp dit klokken to en mandag, etter å ha forlatt stedet tidligere på dagen for et jobbintervju (og her kunne jeg jo ha lagt igjen tingene mine, men jeg følte at det var uetisk å gjøre det), og finner pultene dekket av Norges lover og Psykologi og det som verre er, hva gjør man?

Omtrent så stor er ibn Khallikān. Jeg lover.

Jeg gikk en runde. Jeg satte meg i en av stolene i sofagruppen ved siden av skranken, der man kan sitte når man venter på noen, bare vil bla litt i en bok, eller når moralsk tilbakestående har okkupert alle lesesalsplassene når de like gjerne kunne sittet i en av de andre etasjene som er åpne for alle. Så plukket jeg med meg Fischers klassiske arabiske grammatikk (på tysk, siden jeg er en hardcore språkstudent som skjønner tysk (med unntak av ordet Schwurpartikkel, hjelp?)) og bind to av ibn Khallikāns biografier. Ibn Khallikāns biografier består av ganske store bøker. Jeg bar dem med meg til stolen min. Jeg vurderte ganske lenge å bruke ibn Khallikān som slagvåpen, for det tror jeg ville funket bra. Men selv om jeg hadde retten på min side, iallfall retten til å være der, om ikke nødvendigvis retten til å utøve stump vold med en av bibliotekets bøker, så satte jeg meg bare ned og leste i stolen. Jeg er tross alt et bedre menneske enn de er.

 

Det skal nevnes at jeg klaget min nød til mine venner, som umiddelbart støttet meg. En av dem lurte på om ikke den strenge kinesiske damen jobber der lenger, for hun, hvem hun nå er, pleide å jage bort alle som leste bøker skrevet med latinske bokstaver. (Såfremt det

-Ha dere vekk, grisepakk!

ikke var latin, da). Jeg vet ikke om hun jobber i fjerde etasje lenger, men jeg håper hun gjør det, for jeg vil gjerne se henne jage vekk alle som ikke har pensum på språk som benytter andre alfabeter enn det latinske. Jeg føler at dette skillet er et godt skille generelt, som burde få større aksept i samfunnet overlag.

Her må jeg også skyte inn at jeg prøvde på mange måter å finne et bilde av en streng, kinesisk dame, uten videre hell. (Jeg fant én som så misfornøyd ut, du så henne sikkert på vei ned hit). Da søkte jeg etter sinte arabere isteden, og dem var det mange av. Så min bønn er at dersom den strenge, kinesiske damen ikke kan komme, kan kanskje denne sinte araberen til høyre ta over? Jeg tror ikke han ville hatt problemer med å kaste ut jusstudentene.

Advertisements

8 thoughts on “Ro, fred og lysten til å drepe

  1. Din miserable bibliotekhverdag bringer meg mye glede og latter! :D
    Jeg håper inderlig disse slubbertene får en Schwuratikkel i hodet og andre plasser der artikler ikke skal være! :D

    Du har herved offisielt min stemme/støtte som kan benyttes til å jage dem ut med loven i hånd!

    (Tar med BBT sesong 1+2 på onsdag så kan du bruke Sheldon Coopers kløktige innsikt til å klekke ut en plan for å ta tilbake plassene ;)

    • Du er en god bror! :) Jeg kan ikke si jeg har så mye til overs for jusstudenter, men det er kanskje ikke noe representativt utvalg jeg støter på heller, verken på Blindern eller i mediene.

      BBT gleder jeg meg til! Det er så kjekt å ha noe å se på når jeg trenger en liten pause mellom schwurartikler og alt mulig.

  2. Haha!! Jeg digger bildene. De passer godt til posten.

    Denne dama ville blitt en god bibliotekar på Mesasinen. Hvis ikke er >dette den strengeste kinesiske dama jeg vet om. Hun fikk blant annet kona til nevøen sin kastet ned i en brønn, fordi kona hadde vært obsternasig mot henne. Slik taktikk hadde vært hjelpsom på biblioteket! Kast alle uvedkommende ned i brønner.

    • Hun ville vært helt fantastisk! Kanskje vi kan godsnakke med faren til Erik og få henne ansatt?

      Hun andre virket litt skummel. Jeg ville vært redd for at hun skulle kaste meg i brønnen en dag, selv om jeg har lov til å være på Mesaninen.

  3. Den sinte kinesiske dama var japansk faktisk. Veldig sint når man snek seg inn med kaffe, men veldig blid når man leter etter bøker på japansk.

    • Oi oi! Jeg skylder på Idar, det var han som sa hun var kinesisk.
      Jeg synes det er bedre at folk drikker kaffe enn at de leser matematikk der. :D Noen gjør begge deler, da.

      Brukte du ofte bøker på japansk?

Share your thoughts

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s