Tatoveringer og drap

Det er sikkert en sammenheng mellom de to tingene i overskriften. Om ikke annet, så er det at jeg nevner dem begge i dagens innlegg.

Mitt innlegg om hvorfor man ikke bør skaffe seg en arabisk tatovering, spesielt om man

Jeg vet ikke hva som er verst: at hun har valgt å tatovere "kalba", eller at det ikke i det minste står "kalbatun".

ikke kan språket, er tydeligvis veldig populært. (Det blir vel ikke noe bedre når jeg fortsetter å nevne det, men). Her en dag kom jeg på at det er skrevet en hel bok om nettopp arabiske tatoveringer, det vil si tatoveringer på arabisk. Den er sikkert litt snillere enn jeg er, men jeg lurer på om jeg ikke skal bestille den for det. Hvis den er slik jeg tror den er, burde den være obligatorisk lesning for alle som vil tatovere noe eksotisk/kryptisk/”meningsfylt” på et fremmed språk.

Mitt andre punkt for dagen er et innlegg i en blogg jeg snublet over mens jeg holdt på med noe som er veldig relevant for studiene mine, det er jeg ganske sikker på: Learn Arabic – The Man Who Killed My Father. Jeg har ikke så mye å tillegge, så det er best om du bare leser innlegget selv. Lurer på om jeg skal sette denne boka på ønskelista mi også.

Advertisements

5 thoughts on “Tatoveringer og drap

  1. Haha!
    Fant litt siden et trebindsverk på Amazon om russiske fangetatoveringer. Det er visst kompliserte greier fullt av symbolikk. Fikk bittelitt lyst på!

    Og for oss som ikke valgte arabisk, hva betyr egentlig kalba/kalbatun?

  2. Haha, det er ikke seriøst før det utgis i minst tre bind!

    Kalba: tispe, altså hund av hunkjønn. Tipper hun ville skrive “bitch”, og den preposisjonelle betydningen er den samme, men den ekspressive betydningen i det engelske ordet er ikke den samme i det arabiske. (“Bitch” har mange forskjellige ekspressive betydniger på engelsk, jeg kan bare anta at hun mente den reapproprierte betydningen i feminismens navn.

    Og siden både du og Anders spurte: i arabisk grammatikk skriver vi kasusendelsene ulikt avhengig av hvilken status ordet er i. Bestemte ord, enten de er bestemt med artikkel eller står i status constructus, får en kort vokal (enten u, a eller i for henholdsvis nominativ, akkusativ eller genitiv). Ubestemte ord, som kalba, får i tillegg til den korte vokalen også nunasjon, fra bokstaven nūn. Derfor sier/skriver vi al-kalbatu, men: kalbatun. “Kalbatu”, som det står i tatoveringen, på egen hånd er feil, men vokaliseringen her antyder vel at ordet ble funnet i en viss sammenheng og siden tatt ut av den.

    Imidlertid kan man velge å droppe kasusendelsene helt; i uformell tale gjøres dette, og i skrift pleier man ikke å vokalisere så mye i det hele tatt. Dessuten er det vanlig å droppe kasusendelsene til ord i pausalform, altså det siste ordet i en setning eller før en naturlig pause. Hvis jeg først skulle tatovert noe så merkelig på brystet mitt, ville jeg helt klart droppet kasusendelser overhodet, for “kalbatu” er jo galt, og “kalbatun” ser ut som en glose fra en lærebok. “Kalba” er slik ordet ville uttales og føles mest naturlig, selv om det som sagt mangler de konnotasjonene som det engelske ordet har.

  3. Det er imidlertid én mulighet for at vokaliseringen er korrekt, nemlig hvis dette er å oppfatte som et egennavn, ettersom egennavn som ender på ta marbuta alltid er diptoter. Kanskje hun har tatt dette som navn i et ledd i en slags feministisk ta-definisjonsmakta-tilbake-kampanje?

    Morsom blogg! :)

Share your thoughts

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s