Moderne hesteordliste for forfattere, oversettere og andre med penn

Folk som ikke driver med hest, har gjerne lite oversikt over hesterelatert terminologi. Det er selvsagt greit, men noen ganger skrives og snakkes det om hest likevel. Da kan det være greit å unngå de verste blemmene. Det største problemet later til å være at mange bruker ord som er gått ut på dato i moderne norsk.

  • Vi starter med å bøye verbet å ri. Å ri, rir, red, har ridd. Ferdig. Selv om

    Jeg rir på ritt i ørkenen. Eller ja, på en hest da.

    Bokmålsordboka sier at du kan si å ride, så er det ingen som faktisk rir som bruker det. Skriver du et gammelmodig språk passer det selvsagt bedre inn.

  • I samme gate: Redskapet vi legger på hestens rygg når vi skal ri, heter sal. Ikke sadel.
  • Bissel er også et ord som har gått av med pensjon. Det kan bety både bitt, som er det vi putter i hestens munn, og hodelag, som er alle reimene rundt hestens hode som holdet bittet på plass.
  • Tøyler og tømmer er forvirrende for lekfolk. Begge brukes om reimer eller tau

    Rød hoppe i trav.

    som går fra hestens bitt (eventuelt nesereim/hodelag) til rytterens/kuskens hånd. Tøyler er det vi bruker når vi rir, tømmer brukes når vi kjører. Tømmer er gjerne minst 8 meter lange, så det er ingen hit å ri med dem. (Tro meg).

  • Grime er noe vi putter på hestens hode når vi skal leie den, binde den eller noen

    Gråskimlet hest med grime og leietau.

    ganger når vi skal slippe den ut i hagen. Det er ikke noe man pleier å ri med. I grimen festet vi i gamle dager grimeskaft, i dag kaller vi det oftest leietau.

  • Hest er det dagligdagse navnet på arten Equus ferus caballus. Hesten kommer i mange størrelser, fra miniatyrhester på rundt 70 cm i mankehøyde, til giganter på over 2 meter. En ponni er en hest som er 148 cm i mankehøyde eller lavere. Men den er fremdeles en hest.
  • Hannhester kalles hingster. Hunnhester kalles hopper. Kastrerte hanndyr

    Grå (ikke hvit) hingst.

    kalles vallaker. I gamle dager kalte man hopper som hadde fått føll for merrer, men i dag er det få som ville finne på å kalle hesten sin for det siden det har fått en negativ klang. Hestens avkom kalles føll helt til de er 6-8 måneder og blir tatt fra moren, da kaller vi dem åringer.

    Rød vallak i skritt.

  • De fleste hester har tre gangarter. Den første og sakteste av dem heter skritt.

    Brun hingst i galopp. Med hodelag, bitt, tøyler og sal.

    Når vi rir i denne gangarten (eller hesten går i den), sier vi at vi/den skritter. Mellomgangarten kalles trav/å trave, og den raskeste galopp/å galoppere.

  • På engelsk skiller man mellom canter (kort galopp) og gallop (full galopp). Det er i grunnen samme gangart, bare ulike tempi.
  • Når hesten har vondt i et ben og ikke tar støtte på det, er den halt. Det heter lame på engelsk, men det betyr ikke at hesten er lam.
  • Den som kommer og slår på hesten sko, heter som regel hovslager. I gamle dager var det vanlig at hester ble varmskodd, det vil si at skoen ble varmet opp og formet etter hoven før den ble satt på. Personen som utfører slikt arbeid kalles hovsmed eller bare smed. De

    Ser dette ut som kuføtter?

    som kaldskor, slik de fleste gjør i dag, er strengt tatt ikke smeder, men hovslagere. (Men mange sier smed for det, eller bare skoer).

  • Hestesko spikres ikke på med spikre, men med niter. Når de først sitter der, derimot, snakker vi om sømmer. (Sømhull, sømstikk osv).
  • Hestens eksteriør er et kapittel for seg, men det viktigste å få med seg er nok at hester har hover, ikke klover – klover er kløyvde, hover er hele. (Dette gjelder spesielt for alle artister og illustratører som tegner hester med kuføtter. Slutt med det!)
  • Litt om hestefarger: En hest med rødbrun farge over hele kroppen og røde bein samt rød eller lys man og hale er rød eller fuks. Har den derimot svarte bein og svart man og hale, er den brun. Ekte hvite hester er ekstremt sjeldne, og de fleste hester som har helt hvit pels er egentlig avblekede gråskimler.

Sånn, da er det fritt frem for å skrive, oversette eller hva som helst. Så slipper vi forhåpentligvis å lese om sadler, bisler og folk som rir med tømmer på sine hvite hester i fremtiden.

Advertisements

13 thoughts on “Moderne hesteordliste for forfattere, oversettere og andre med penn

  1. Så intressant! I Sverige använder vi en sadel (om vi inte rider barbacka). Flera tvåstaviga svenska verb har gått mot att bli (bliva) enstaviga, men inte att rida.

    Är “å” norskt infinitivmärke?

  2. Mulig norsk er det eneste skandinaviske språket (hittil) hvor utviklingen har gått såpass langt i den retningen. Ellers er det ikke så veldig ulikt da.

    “Å” er infinitivsmerke, ja.

  3. Spennende lesning, tror jeg må begynne å følge med litt mer på bloggen din =)
    Kjenner faktisk en som fortsatt skriver “rider”, uten at hun er bestemor av den grunn. Og på vestlandet snakker man fortsatt om merrer og drar på merrautstilling (i hvert fall i fjordhest-miljøet).
    Men ellers har jeg også irritert meg over mye av det du nevner her.

  4. Ja, det er jo noen som insisterer på å skrive gammeldags, uten at jeg helt ser sjarmen med det. På Vestlandet nyttar dei jo nynorsk, og der er det mykje merrar som du seier… :D

    Klart du må lese blogg! Du burde skrive mer selv også ;) Skal du på Derby på søndag forresten?

  5. Var på Derby ja (selv om det er *kremt* en måned siden¨, så jeg må nok innrømme at jeg ikke har vært innom denne bloggen på en stund) =) Er jo en selvfølge det!

    Skal se om jeg blir flinkere til å blogge. Men jeg har nok ikke dine kunstneriske evner, så blir liksom ikke så mye spennende. :p

  6. Jeg så denne bloggen først nå, så dette blir jo litt sent … men når du påstår at “redskapet vi legger på hestens rygg når vi skal ri, heter sal. Ikke sadel“, er det feil. Både på bokmål og riksmål er det tillatt å skrive sadel.

    Vennlig hilsen
    Bertil

    • Det stemmer, men dette er en moderne hesteordliste som er ment å reflektere terminologien slik den brukes av de som driver med hest og hestesport i dag. Og vi sier sjelden “sadel”.

      • Takk for svar. Jeg blir alltid litt skeptisk når folk uttaler at “det heter” sånn og sånn. Mulig at (nesten?) alle i hestemiljøer bruker “sal”, men sånt er jo litt vanskelig å vite … Uansett burde du presisert at du snakket om slike miljøer.

  7. Ja, det er vanskelig å vite for folk som ikke driver med hest, det var derfor jeg lagde en liste. Du finner nok ikke mange i min generasjon som sier noe annet enn “sal”. Hva folk derimot velger å skrive på riksmål får være deres sak, jeg blander meg ikke opp i det, men særlig moderne blir det altså ikke.

  8. Pingback: GOOGLE SØK: hest i gamle dager

  9. Hei! Oi, at jeg ikke er kommet over denne ordlista før! Det var nyttig, gitt, takk! Jeg oversetter en engelsk roman fra et hestemiljø. Hvis du har anledning til å svare meg på noen terminologispørsmål, hadde jeg blitt kjempeglad. Kunne du i så fall sendt meg en e-post, så kan vi ta det der? (Forstår om det er litt mye å be om, altså, men det må være lov å prøve seg …!)

Share your thoughts

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s